Søndag 17/11 2002
Hasinas mann (Mamy), blei syk på onsdag, så vi avtalte med Svein Kjosavik at vi skulle sitte på med han til Antsirabe, slik at Hasina og mannen kunne få kvile seg. Turen gikk veldig greitt. Den tok ca 3 timer, og veiene var ok, men veldig svingete. Dette var verre enn våre fjordveier.
Vi kom til Antsirabe ca. 1900, og da var det helt mørkt. Vi spiste middag hos Svein og familien. Det var deilig å komme inn i et ”norsk hjem for å spise sen middag. Etterpå ble vi innlosjert i vår nye leilighet. Her i 3. etasje på det gamle internatet på det norske tunet, har vi en liten stue, soverom, et lite kjøkken, bad og toalett. Ute i gangen har vi en større stue. Nede i første etasje er der et stoort kjøkken, som vi kan bruke så mye vi vil. De hadde laget det sikkelig koselig, og pusset det litt opp. Så det var bedre enn hva vi hadde håpet på. Det eneste vi kunne ønsket er at vi skulle hatt en telefon her i tredje etasje. Men det kommer visst etter hvert.
Antsirabe ligger ca 1500 over havet, klimaet er godt hele året her. Akkurat nå er det regntid på Madagaskar, så da har vi ca. en regnskur pr. dag. Her på onsdag hadde vist temperaturen sunket fra 30 ºC til 17 ºC på en halvtime, så det er i grunn bare deilig med litt regn. Det tørker ganske fort opp igjen.
Antsirabe by er mye roligere enn Antananarivo. Byen er ikke så trafikkert av biler, og ikke så mange tiggere. Derimot er det en hel hurv av pous-pous’er. En Pous pous er en karjol/ kalesjevogn (?) med to jul som trekkes av en mann. Inne i vognen sitter kunden som kan nyte utsikten og komforten av å bli trukket rundt i byen til bestemt sted. Karene som trekker Pous pousen har en kondisjon av en annen verden. Fra tidlig morgen til sene kvelden har de ”intervall” trening hvor de løper rundt med kunder på vognene sine. Jeg har litt problem med å sette meg oppi en slik en for å undersøke byen enda. Jeg får ikke gode assosiasjoner av synet av en hvit velstående mann i en vogn trukket av en sliten mørkhudet og fillete arbeider.
Hasinas mann (Mamy), blei syk på onsdag, så vi avtalte med Svein Kjosavik at vi skulle sitte på med han til Antsirabe, slik at Hasina og mannen kunne få kvile seg. Turen gikk veldig greitt. Den tok ca 3 timer, og veiene var ok, men veldig svingete. Dette var verre enn våre fjordveier.
Vi kom til Antsirabe ca. 1900, og da var det helt mørkt. Vi spiste middag hos Svein og familien. Det var deilig å komme inn i et ”norsk hjem for å spise sen middag. Etterpå ble vi innlosjert i vår nye leilighet. Her i 3. etasje på det gamle internatet på det norske tunet, har vi en liten stue, soverom, et lite kjøkken, bad og toalett. Ute i gangen har vi en større stue. Nede i første etasje er der et stoort kjøkken, som vi kan bruke så mye vi vil. De hadde laget det sikkelig koselig, og pusset det litt opp. Så det var bedre enn hva vi hadde håpet på. Det eneste vi kunne ønsket er at vi skulle hatt en telefon her i tredje etasje. Men det kommer visst etter hvert.
Antsirabe ligger ca 1500 over havet, klimaet er godt hele året her. Akkurat nå er det regntid på Madagaskar, så da har vi ca. en regnskur pr. dag. Her på onsdag hadde vist temperaturen sunket fra 30 ºC til 17 ºC på en halvtime, så det er i grunn bare deilig med litt regn. Det tørker ganske fort opp igjen.
Antsirabe by er mye roligere enn Antananarivo. Byen er ikke så trafikkert av biler, og ikke så mange tiggere. Derimot er det en hel hurv av pous-pous’er. En Pous pous er en karjol/ kalesjevogn (?) med to jul som trekkes av en mann. Inne i vognen sitter kunden som kan nyte utsikten og komforten av å bli trukket rundt i byen til bestemt sted. Karene som trekker Pous pousen har en kondisjon av en annen verden. Fra tidlig morgen til sene kvelden har de ”intervall” trening hvor de løper rundt med kunder på vognene sine. Jeg har litt problem med å sette meg oppi en slik en for å undersøke byen enda. Jeg får ikke gode assosiasjoner av synet av en hvit velstående mann i en vogn trukket av en sliten mørkhudet og fillete arbeider.
Det som derimot er saken er at de som tilbyr Pous pous ønsker selvfølgelig å ha så mange kunder som mulig, og langt de fleste ( jeg vil tippe rundt 94 % ) av gjestene er gassere som bruker dette som et hvilken som annet taxi tilbud i en annen by. Jeg har lagt merke til at det særlig blir brukt som ”skole buss”. Fra og til skolen er ”sjåførene” engasjert med skyss av skolebarn i alle aldre. Personlig vil jeg jo si at det er langt tryggere å sette fra seg junior i en pous pous hvor sjåføren går/ løper fremfor kjøretøyet, i forhold til en skolebuss som snirkler seg frem i et kaotisk trafikk bilde. Det er fortsatt mye av byen vi ikke har sett enda, så vi får informere dere om den etter hvert.
Vår første dag her var vi oppe ganske tidelig, frokost kl 07 og litt sightseeing i byen. Frokost kl 07 er bare vanlig rutine. De aller fleste gasserne bruker dagen fra soloppgang til solnedgang. Dette betyr at folk gjerne står opp i 4-6 tiden og legger seg sånn i 10 tiden. På denne måten utnytter man dagen maksimalt. kl 10 er det lunsj til for skolebarna på den Norske skolen her på Antsirabe. Da samler stort sett alle de voksne seg ute på området her, så i dag fikk vi hilst på det fleste, så pakket vi litt ut, kl 13 hadde vi middag, no om 20 min er vi bedt til kvelds (19)
Her på det norske tunet bor det ca 35 stk, de fleste nordmenn. Vi kommer i så fall til å bo her til midten av jan. Vi skal først komme i orden her, så skal vi begynne med språkkurs på mandag. vi kommer nok til å reise litt rundt i denne tiden, f.eks se på andre byer osv. Det er her den norske skolen ligger. Her har vi tennis-, volleyball-, handball- og fotballbaner. Så her kan vi få trimma oss. Alle på tunet er tilknyttet NMS på en eller annen måte. Noen skal kun være her en kortere periode, mens de lærer språket, etterpå drar de ut til andre steder på øya. Andre utfører administrative oppgaver på tunet, det kan være at de er lærere, eller har en oppgave i forhold til internatet her på tunet.
I går (lørdag) var vi på befaring oppe på Mangarano. Mangarano er den plassen hvor vi skal ha 50 % av arbeidet her nede på Madagaskar. Oppe på Mangarano ( ca 1600 moh. har det i tidligere tider vært en behandlingsstasjon for lepra syke( såkalte spedalske) . Der oppe finnes det en del bygninger som står og ikke blir brukt. En idè som vi skal arbeide med er å knytte bygningene og området i rundt opp mot overnatting og turisme. I dag er står bygningenen tomme og området rundt ligger brakk. Så i går var vi opp for å beskue plassen slik at vi vet hva vi skal jobbe med. Vi spiste en deilig lunch der oppe sammen med Hasina og co.
Etterpå kjørte vi opp til en vulkansk innsjø. Turen opp dit gikk gjennom terreng som det ikke hadde vært kjørt bil i på en stund. Det var en skikkelig villmarks tur, med opplevelser i kø gjennom et fantastisk vakkert landskap. Nå på denne tiden planter gasserne ut ris på ris markene. Ris er for øvrig den matvarer som er den primære ernæringskilden på Madagaskar. Når risen blir plantet trengs det mye vann. I en periode nå sår de ris på begrensede flekker for å plante den ut på markene etter hvert. På disse flekken blir risen helt fantastisk grønn. Disse flekken sees på lang vei fra bilen. Hele åssider er dekket som et lappeteppe av forskjellige grønnfarger, alt etter hva som dyrkes på de forskjellige flekkene. Turen gikk på en gammel sti beregnet på oksekjerrer, så det var ingen vanlig søndagstur vi var på. Innsjøen ligger nede i et krater, med bratte vegger på alle sider. Det er knytte mange hoistorier til denne plassen. Gasserne er for øvrig ganske overtroiske så etter hvert får vi skrive litt om disse historiene.
Etter denne opplevelden gikk turen hjem til ballspill og middag. Alt i alt kunne ikke jeg hatt en bedre dag på Antisrabe. Så til videre lover dette godt for oppholdet vårt.
Det er ganske vanskelig å få tak i oss på telefon direkte derfor krever det en del planlegging for å snakke med oss.
Vi har enda ikke fått installert telefon i leiligheten, derfor må vi avtale pr. e-post når folk skal ringe til oss slik at vi står ved telefonen og venter.
Dette er litt tungvindt, men det blir vel bedre etter hvert.
Dersom det er noen som føler for å sende oss et Jule kort , eller et personlig brev er
Postadressen vår:
Mona Nordstrand eller Hallvor Lyngstad
Sekoly Norweziana
BP. 49.
Antsirabe 110
Madagaskar.
Klem fra Hallvor og Mona
Vår første dag her var vi oppe ganske tidelig, frokost kl 07 og litt sightseeing i byen. Frokost kl 07 er bare vanlig rutine. De aller fleste gasserne bruker dagen fra soloppgang til solnedgang. Dette betyr at folk gjerne står opp i 4-6 tiden og legger seg sånn i 10 tiden. På denne måten utnytter man dagen maksimalt. kl 10 er det lunsj til for skolebarna på den Norske skolen her på Antsirabe. Da samler stort sett alle de voksne seg ute på området her, så i dag fikk vi hilst på det fleste, så pakket vi litt ut, kl 13 hadde vi middag, no om 20 min er vi bedt til kvelds (19)
Her på det norske tunet bor det ca 35 stk, de fleste nordmenn. Vi kommer i så fall til å bo her til midten av jan. Vi skal først komme i orden her, så skal vi begynne med språkkurs på mandag. vi kommer nok til å reise litt rundt i denne tiden, f.eks se på andre byer osv. Det er her den norske skolen ligger. Her har vi tennis-, volleyball-, handball- og fotballbaner. Så her kan vi få trimma oss. Alle på tunet er tilknyttet NMS på en eller annen måte. Noen skal kun være her en kortere periode, mens de lærer språket, etterpå drar de ut til andre steder på øya. Andre utfører administrative oppgaver på tunet, det kan være at de er lærere, eller har en oppgave i forhold til internatet her på tunet.
I går (lørdag) var vi på befaring oppe på Mangarano. Mangarano er den plassen hvor vi skal ha 50 % av arbeidet her nede på Madagaskar. Oppe på Mangarano ( ca 1600 moh. har det i tidligere tider vært en behandlingsstasjon for lepra syke( såkalte spedalske) . Der oppe finnes det en del bygninger som står og ikke blir brukt. En idè som vi skal arbeide med er å knytte bygningene og området i rundt opp mot overnatting og turisme. I dag er står bygningenen tomme og området rundt ligger brakk. Så i går var vi opp for å beskue plassen slik at vi vet hva vi skal jobbe med. Vi spiste en deilig lunch der oppe sammen med Hasina og co.
Etterpå kjørte vi opp til en vulkansk innsjø. Turen opp dit gikk gjennom terreng som det ikke hadde vært kjørt bil i på en stund. Det var en skikkelig villmarks tur, med opplevelser i kø gjennom et fantastisk vakkert landskap. Nå på denne tiden planter gasserne ut ris på ris markene. Ris er for øvrig den matvarer som er den primære ernæringskilden på Madagaskar. Når risen blir plantet trengs det mye vann. I en periode nå sår de ris på begrensede flekker for å plante den ut på markene etter hvert. På disse flekken blir risen helt fantastisk grønn. Disse flekken sees på lang vei fra bilen. Hele åssider er dekket som et lappeteppe av forskjellige grønnfarger, alt etter hva som dyrkes på de forskjellige flekkene. Turen gikk på en gammel sti beregnet på oksekjerrer, så det var ingen vanlig søndagstur vi var på. Innsjøen ligger nede i et krater, med bratte vegger på alle sider. Det er knytte mange hoistorier til denne plassen. Gasserne er for øvrig ganske overtroiske så etter hvert får vi skrive litt om disse historiene.
Etter denne opplevelden gikk turen hjem til ballspill og middag. Alt i alt kunne ikke jeg hatt en bedre dag på Antisrabe. Så til videre lover dette godt for oppholdet vårt.
Det er ganske vanskelig å få tak i oss på telefon direkte derfor krever det en del planlegging for å snakke med oss.
Vi har enda ikke fått installert telefon i leiligheten, derfor må vi avtale pr. e-post når folk skal ringe til oss slik at vi står ved telefonen og venter.
Dette er litt tungvindt, men det blir vel bedre etter hvert.
Dersom det er noen som føler for å sende oss et Jule kort , eller et personlig brev er
Postadressen vår:
Mona Nordstrand eller Hallvor Lyngstad
Sekoly Norweziana
BP. 49.
Antsirabe 110
Madagaskar.
Klem fra Hallvor og Mona
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar