13. november 2002 Tana

13/11-02
Den forrige oppdateringen på hjemmesiden var preget av det første møtet mellom oss og Antsirabe. Forskjellene mellom Norge og Madagaskar er enorme, men alt er her nede er ikke bare elendighet. Hasina som er vår arbeidsgiver og kontaktperson har gjort alt hun kan for at vi skal få det så bra som overhodet mulig. Av hyggelige ting vi har gjort kan vi jo nevne at vi har vært på mange forskjellige restauranter for å spise utsøkte luncher. Maten er rimelig og en lunch for fire personer med flaskevann, brus, desertert for to personer og en kaffe ligger på rundt 120- 150 kroner. Det er jo slett ikke så verst, når man tenker på at man spiser indrefilet og dyre grønsaker. Vi har spist ute hver dag siden vi kom hit, og det har smakt fortreffelig hver gang. I dag var vi på en resatusrant nær flyplassen. De hadde spesialisert seg på mat fra reunion ( et lite fransk fylke som ligger i havet vest av Madagaskar. Personene som jobber på restauranten er hyggelige og når både maten og selskapet er hyggelig blir det som regel bra.

På søndag fikk vi besøk av en journalist. Det var Hasina som hadde ordnet med kontakt. Vi reiset opp til en av høydene rundt Tana . Tana består for øvrig av 12 forskjellige høyder. Der hadde vi utsikt over hele byen, og da slo det meg hvor flott det er rundt byen. Nå i regntiden er alt frodig og grønt. Landskapet er spekket med fargerike kontraster da jorden er helt rød og de største trærne som blomstrer nå er knall blå.

Journalisten var interessert i fredskorpset og hva som var vår oppgave her nede. Det aller meste som har foregått av Norsk aktivitet her nede er det misjonsselskapet som har stått for. Derfor er det litt spesielt at to norske nyutdannede hotell og turist interesserte nordmenn kommer ned hit for å hjelpe til med turvirksomhet. Journalisten hadde med seg lydbånd fordi han vill høre norske stemmer. Hele intervjuet tok ca 1 time og det var koselig å snakke med ham. På Onsdag får vi se om artikkelen kommer på trykk vi gleder oss.

De folkene som vi møter ti l daglig er svært imøtekommende. De smiler og ler av oss så snart de får sjansen. I kveld skal vi hente Per-Ørjan på flyplassen og det skal bli koselig. Han har vokst opp her på Madagaskar, og han står som pådriver for prosjektet på Antsirabe. Vi gleder oss til å oppleve Madagaskar sammen med ham. Vel dette var vel alt for denne gangen, så får vi skrive mer etter hvert.

Ha en fin uke så snakkes vi på Søndag