Torsdag 14/11-02 (Antsirabe 26º C, kl 1355)
Jeg prøver å oppdatere dageboken litt innimellom, men det er ikke så enkelt. Denne uken har ting gått utrolig fort og jeg klarere vel ikke å beskrive en brøkdel av det vi har vært igjennom.
Mandagskveld hentet vi Per-Ørjan på flyplassen vi satt og ventet en god stund før han kom. Flyplassen er full av folk som venter på at flyets skal lande. Det er en stor begivenhet hver gang det lander og letter et fly. På mandags kvelden stod det at det var tre fly ( utenriks ) som lettet neste dag. Air France har tre flygninger i uken tur retur Antsirabe. I tillegg har Air Madagaskar en del avganger til Europa. Det er ikke røykeforbud på flyplassen. Det er det jo ikke i Paris heller så derfor er det kanskje ikke så rart.
Per-Ørjan kom seg trygt igjennom tollen. Det nyeste nå er at det ikke er lov til å ta med seg noen vegetabilske/ animalske matvarer inn til landet, men likevel tror jeg at det blir smuglet inn en del ( særlig brunost til de Norske…..)
På Tirsdag var første dag med Per- Ørjan på Madagaskar. Da gikk vi en rundt i byen for å sjekke forskjellige ting. Vi fikk avklart at returbillettene til Paris ikke var skrevet ut enda, så derfor var det ikke så rart at vi ikke fant dem ved ankomst.
Hasina tok oss med ned til innenriksdepartementet slik at vi fikk ordnet alle formalitetene angående visum ut perioden.
Da vi først kom inn i departementet hadde strømmen gått. Dermed satt vi inne i en lang korridor i stummende mørke, med lys fra kontordørene som stod åpne. Innerst inne i gangen låg et lite kontor med 3 forskjellige kontorpulter. Ved den ene pulten var det en mann som satt med hundrevis av forskjellige dokumenter foran seg. I gangen var det fult av folk, og på meg virket det som mer flaks en beregning at vi kom inn ganske tidlig. Vi snakket med en vennlig (men bestemt….) dame som satt til venstre i rommet. Hun snakket ikke engelsk så vi overlot dialogen til Hasina, og så prøvde vi å se så ærlige og snille ut som overhodet mulig.
Etter at Hasina hadde lagt frem saken for damen, med 7 forskjellige bekreftelser( arbeids bekreftelse, vandelsattest, Finasiell bekreftelse o,s,v) , 6 passfoto, 2 frankerte konvolutter og to binderser, fikk hun beskjed om å komme tilbake neste dag med oversatte papirer. Alle papirer skulle oversettes til gassisk før vi kom noen vei. Likevel mente Hasina at så snart pairene var oversatt var det formelle i orden. Dermed var det ingen store hindringer for oss som stod igjen før vi får tildelt et visum som er gyldig til avtaleperioden vår er utløpt.
Senere på dagen hadde vi møte med de fredskorpserne som kommer fra Madagaskar og skal til Norge. Det var to hyggelige frøkner som hadde fått det privelegiet. Begge snakket godt engelsk og de hadde begge litt erfaring fra reiseliv her på Madagaskar. Vi ble enige om å spise middag sammen med Per-Ørjan sener på kvelden.
I går ( Onsdag ) var vi en tur nede på det norske generalkonsulatet. Odd- Gunnar Konow Heffermehl ( Consul General de Norvège) var en hyggelig mann. Han drive et shipping firma fra Antananarivo og jobber som generalkonsul for Norge, Sverige og Danmark i tillegg. Han fortalte litt om hans jobb på Madagaskar, litt om prosedyrene for å få visum til Norge ( en langt vanskeligere prosess enn andre veien …) og så spurte han oss litt om prosjektet vårt.
Alt i alt var det en hyggelig visit. I tillegg fikk vi registrert oss på konsulatet slik dersom det er noe spesielt som skjer har han adresse og telefon nummer for å nå oss.
I går ettermiddag gikk vi med Per-Ørjan en liten tur rundt i byen. Jeg tok med videokamera, slik at vi kunne ta bilder eller video dersom det dukket opp noe interessant.
Det ble en interessant tur. Mange av de vi møtte ville bli tatt bilde av. Det var stor stas å bli filmet og etterpå kunne se seg selv på film eller foto var enda bedre. Vi gikk en times tur rundt om i byen. Kontrastene var store. Vi besøkte Madagaskars beste hotell ( Hilton ) hvor du kan betale 25 000 MGF Ca 30 Kroner) for et håndkle og så kan du ligge å plaske i et flott basseng med ca 23 gradet i vannet. Rett over gaten kunne man brødfø 1 mann i 10 dager for samme prisen…. Det blir litt rart å tenke på i lengden.
Jeg prøver å oppdatere dageboken litt innimellom, men det er ikke så enkelt. Denne uken har ting gått utrolig fort og jeg klarere vel ikke å beskrive en brøkdel av det vi har vært igjennom.
Mandagskveld hentet vi Per-Ørjan på flyplassen vi satt og ventet en god stund før han kom. Flyplassen er full av folk som venter på at flyets skal lande. Det er en stor begivenhet hver gang det lander og letter et fly. På mandags kvelden stod det at det var tre fly ( utenriks ) som lettet neste dag. Air France har tre flygninger i uken tur retur Antsirabe. I tillegg har Air Madagaskar en del avganger til Europa. Det er ikke røykeforbud på flyplassen. Det er det jo ikke i Paris heller så derfor er det kanskje ikke så rart.
Per-Ørjan kom seg trygt igjennom tollen. Det nyeste nå er at det ikke er lov til å ta med seg noen vegetabilske/ animalske matvarer inn til landet, men likevel tror jeg at det blir smuglet inn en del ( særlig brunost til de Norske…..)
På Tirsdag var første dag med Per- Ørjan på Madagaskar. Da gikk vi en rundt i byen for å sjekke forskjellige ting. Vi fikk avklart at returbillettene til Paris ikke var skrevet ut enda, så derfor var det ikke så rart at vi ikke fant dem ved ankomst.
Hasina tok oss med ned til innenriksdepartementet slik at vi fikk ordnet alle formalitetene angående visum ut perioden.
Da vi først kom inn i departementet hadde strømmen gått. Dermed satt vi inne i en lang korridor i stummende mørke, med lys fra kontordørene som stod åpne. Innerst inne i gangen låg et lite kontor med 3 forskjellige kontorpulter. Ved den ene pulten var det en mann som satt med hundrevis av forskjellige dokumenter foran seg. I gangen var det fult av folk, og på meg virket det som mer flaks en beregning at vi kom inn ganske tidlig. Vi snakket med en vennlig (men bestemt….) dame som satt til venstre i rommet. Hun snakket ikke engelsk så vi overlot dialogen til Hasina, og så prøvde vi å se så ærlige og snille ut som overhodet mulig.
Etter at Hasina hadde lagt frem saken for damen, med 7 forskjellige bekreftelser( arbeids bekreftelse, vandelsattest, Finasiell bekreftelse o,s,v) , 6 passfoto, 2 frankerte konvolutter og to binderser, fikk hun beskjed om å komme tilbake neste dag med oversatte papirer. Alle papirer skulle oversettes til gassisk før vi kom noen vei. Likevel mente Hasina at så snart pairene var oversatt var det formelle i orden. Dermed var det ingen store hindringer for oss som stod igjen før vi får tildelt et visum som er gyldig til avtaleperioden vår er utløpt.Senere på dagen hadde vi møte med de fredskorpserne som kommer fra Madagaskar og skal til Norge. Det var to hyggelige frøkner som hadde fått det privelegiet. Begge snakket godt engelsk og de hadde begge litt erfaring fra reiseliv her på Madagaskar. Vi ble enige om å spise middag sammen med Per-Ørjan sener på kvelden.
I går ( Onsdag ) var vi en tur nede på det norske generalkonsulatet. Odd- Gunnar Konow Heffermehl ( Consul General de Norvège) var en hyggelig mann. Han drive et shipping firma fra Antananarivo og jobber som generalkonsul for Norge, Sverige og Danmark i tillegg. Han fortalte litt om hans jobb på Madagaskar, litt om prosedyrene for å få visum til Norge ( en langt vanskeligere prosess enn andre veien …) og så spurte han oss litt om prosjektet vårt.
Alt i alt var det en hyggelig visit. I tillegg fikk vi registrert oss på konsulatet slik dersom det er noe spesielt som skjer har han adresse og telefon nummer for å nå oss.
I går ettermiddag gikk vi med Per-Ørjan en liten tur rundt i byen. Jeg tok med videokamera, slik at vi kunne ta bilder eller video dersom det dukket opp noe interessant.
Det ble en interessant tur. Mange av de vi møtte ville bli tatt bilde av. Det var stor stas å bli filmet og etterpå kunne se seg selv på film eller foto var enda bedre. Vi gikk en times tur rundt om i byen. Kontrastene var store. Vi besøkte Madagaskars beste hotell ( Hilton ) hvor du kan betale 25 000 MGF Ca 30 Kroner) for et håndkle og så kan du ligge å plaske i et flott basseng med ca 23 gradet i vannet. Rett over gaten kunne man brødfø 1 mann i 10 dager for samme prisen…. Det blir litt rart å tenke på i lengden.
Det som også var lit artig å se var at humøret og varmen blant folk såg ut til å være betaktelig bedre i ”slummen ” sammenlignet med dem som jobbet på Hilton. Vel vi snakkes mer på Søndag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar