Torsdag 21/ 11-02 kl 1800

Salama tompko !!
Betyr god dag / hallo på Gassisk.
Vi har begynt på gassisk undervisning. Monsieur Eduard underviser oss ca 1,5 timer hver dag. Dette er både gøy og vanskelig. Vanskelig fordi ordstillingen på gassisk er forskjellig fra det som vi er vant med på norsk. Det vi si at i stedet for at vi på norsk sier: jeg spiser ris, vil det på gassisk bli spiser ris jeg. Det minner litt om ordstillingen til han grønne i Star Wars, så jeg prøver å tenke på ham når jeg skriver. Ellers så har jeg blitt rammet av den første reisesjuka. Det skjer til tider når vi som nordboere utsetter oss for mat vi ikke er vandt til hjemmefra. Det betyr ikke at maten er dårlig på noe som helst måte, bare uvandt. Magens klassiske måte å si fra på er å tømme seg for alt innhold, enten den ene veien eller den andre….. de fleste som har vært ute og reist i fremmede/eksotiske omgivelser over en lengre periode har vel opplevd dette. Etter to dager på cola og loff føler jeg meg nå i bedre form, og ser frem til nye utfordringer i matveien, skjønt det blir en stund til jeg utfordrer den lokale kinesiske kyllingen i karri.

Dagene går veldig fort her i Antsirabe. Vi står opp ganske tidlig og legger oss like tidlig. Jeg har forresten begynt å ta tennis timer hos den lokale tennis treneren. Han skal ha 7500 mgf (ca 8,20 nkr) i timen for å lære meg å spille. Selv om jeg frykter at det kan ta noe tid er jo prisen svært overkommelig.
Været ligger stabilt på mellom 20- 25 ºC og vi nyter det i lange åndedrag. Forrige søndag var vi på Hotell de Term. Dette er et staselig hotell i tre som stammer fra kolonitiden. Bygget er preget av litt forfall, men på baksiden finnes byens flotteste svømmebasseng. Her kan man ligge å slappe av i badet, kjøle seg ned med en kald pils og se på den vakre gassiske naturen.

Jeg og Mona har gått litt rundt om i byen for å gjøre oss kjente. Det mangler i hvert fall ikke på oppmerksomhet når vi kommer rundt. Mange ser måpende på to hvite ”wasaer” som ferdes i gatene helt på egenhånd. En dag ble vi overrasket av regnet som kom litt tidligere enn forventet. Vi måtte søke tilflukt under taket på en nedlagt bensinstasjon sammen med 12-15 andre gassere. Mens vi stod der haglet kommentarene fra pous.pous sjåførene som mente at de kunne kjøre oss tørrskodde hjem. Når vi så gikk hjem fra sentrum i søle og pøseregn var det mange som lo godt av oss på veien. Mitt inntrykk er at de ler mest på grunn av kuriositeten. Mange av ungdommene er skikkelig gira på å snakke engelsk, i stedet for fransk, så når vi begynner å snakke med dem er det stor stas.

Ellers så har jeg fått en del hyggelig e-poster hjemmefra, både fra folk jeg har god kontakt med og fra folk som jeg ikke har hørt fra på en stund. Der er skikkelig deilig å høre noen ord fra hjemme, så fortsett å skriv e-poster men jeg kan ikke garantere at vi kan svare på alle.