31/3/03

Toamasina
Hei igjen !
Ja tiden flyr og vi har vært her nede i mer enn fire måneder allerede. Jeg tør påstå at hver eneste dag har vært spekket med forskjellige opplevelser. Så også de to siste ukene. Som vi skrev forrige gang var vi invitert ned til Toamasina på bryllup til vår arbeidsgiver her nede på Madagaskar Hun heter Hasina og skal har gått i ekteseng med Mamy som er en av medeierene og sjåførene i selskapet Transgroup Hasina.

Vel mer om bryllupet siden. Før vi kom oss ned til Toamasina som ligger ca 50 mil nord øst for der som vi holder til vanlig måtte vi pakke og ha en overnatting underveis. Veien ned til østkysten fra Tana er ikke så aller verst. Den er litt svingete, men det er stort sett fin asfalt vei hele turen og bare det er jo et pluss her på Madagaskar.

For å komme ned til kysten (Toamasina er Madagaskars største havne by) må vi kjøre i gjennom rester av regnskog. Østkysten er generelt mer fuktig enn vest og regnskogen (eller det som er igjen av den) ligger som et belte fra sør til nord langs øst kysten.

Etter hvert som vi begynner på nedstigningen fra ca 1300 meter høyde er det to ting som skjer. Det blir frodigere, og varmere. Cirka halvveis er vi midt inne i regnskogsbeltet, og det vises med alle tydelighet på utvalget av frukt som selges langs kysten. Her finnes et uttall av forskjellige banan typer. I tillegg mange eksotiske frukter som jeg aldri har sett eller smakt. jeg synest det er spennende å teste nye ting så en del av fruktene ble testet og funnet akseptable. Noen er mer som en kuriositet å regne men det er jo bestandig morsomt å utvide horisonten og teste registerert til smaksløkene. En frukt det var mye av i området smakte som en blanding av banan og ananas.

Vi reiste sammen med et annet par fra Antsirabe. Vi hadde en overnatting litt sør for midt på
området heter Vakona og ligger ca 9 km inn i regnskogen. Her er har noen funnet det forgodt å investere en god slump penger i et anlegg som innbefatter en egen øy med lemurer, ca 15 bungalower, svømmebasseng, strutsepark, krokodille park og ferdiglagde turløyper inne i regnskogen. Løypene er av forskjellige art som skulle passe for alle slags turister. Vi hadde bare en natt før vi reiste, og på denne tiden av året (midt mars) er det regntid, så når vi kom frem hølj regnet det. Dette begrenset turlysten en smule, men det vekket desto større apetitt for en drink under tak på terassen. Der kan man altså sitte midt i regnskogen, ved et lite tjern og høre på et virvar av forskjellige lyder og nyte en nytrukket capucino med medfølgende glass whisky. På kvelden spiste vi en enkelt treretter med tilhørende vin for ca 70 nkr pr pers. Jo da det går fint an å være på tur på Madagaskar og nyte det gode liv.
På morgenen var vi tidlig oppe for å få noen gode bilder med hjem.

Her midt i regnskogen hadde vi gleden av å treffe ”ekte globetrottarar ” et amerikansk ektepar på ca midt 70 var de eneste ikke franske gjestene vi såg. De hadde vært verden rundt på kryss og tvers mange ganger (blant annet tre ganger i Norge og fire ganger i Japan), og akkurat nå var de på Madagaskar. Der skulle være her tre uker, reise litt med fly for å se seg om og så tilbake til New Orleans til våren. Det er alltid hyggelig å treffe forskjellige folk når man er ute på tur, og desto flere man treffer desto mer blir man klar over at vi er ganske like vi mennesker uansatt hvor vi kommer fra.

Vel nok om det og mer om lemurer og andre morsomme dyr. Et lite stykke fra der vi sov var det laget til for turister som vil oppleve noe mer enn bare skog. Inne i et området var det forskjellige grupper med dyr som speilet litt av den mangfoldige dyrelivet i området. På en liten øy skilt av en vann fra en elv var det laget til slik at man kunne komme ut se på forskjellige lemur arter. Lemurene lever i frihet og spiser det de finner på øya, men siden det kommer mange turister hit har man også foring av lemurer slik at turistene kan se dyra på nært hold, på meg virket det hele profesjonelt. Vi fikk to guider som tok oss over med kano. Ute på øya måtte vi gå et lite stykke før vi fikk se de første lemurene. På denne turen såg vi alt i alt tre forskjellige typer, hvorav noen var så tamme at de satte seg på skuldrene våre for å spise banan som ble tilbudt. Det var utrolig morsomt å komme så nær dyrene selv om det strengt tatt ikke er ville dyr. De som var mer sky kom likevel så nært at de var på godt hold for fotografering.

Fra et økoturisme perspektiv må man jo si at det er å fortrekke at turister som oss blir eksponert for dyrene i såpass ordnede former som her. På denne måten risikerer ikke omgivelsene på bli nedrent av turister som er på sin egen ekskursjon for å finne lemurer. I tillegg forstå de innfødte ganske snart at disse dyra er mer verdt levende en døde for bortimot alle sammen. og det er jo med på å bevare bestanden til de forskjellige artene.

Etter at vi hadde vært på lemur øya gikk ferden videre til et annet området der de har oppdret på krokodiller. Her gikk vi blant annet over en ikke sikret bro med krokodiller bare en ½ meter under oss. For en stakkars nordbo var jo dette opplevelser nok for en dag, men her var det mer å hente. De hadde to eksemplarer av Madagaskars eneste større rovdyr: Fosa. Dette er et dyr som kan minne om en stor katt. Den er flott og se på, og svært sky. Det er ikke så mange eksemplar igjen på Madagaskar, så at vi fikk se den her var for meg en stor opplevelse.

Etter besøket i ”dyrehaven” gikk turen videre ned til Toamasina. Her skulle det etter sigende være bryllup kl 1630 og vi måtte skaffe oss overnatting først. Som gode nordmenn kunne vi ikke risikere å komme for sent til et bryllup, og det gjorde vi heller ikke. Presis Kl 1628 ankom vi kirken som de eneste gjestene som hadde noen særlig tilknytting til brudeparet. I kirken holdt de på å stille lyden, og presten (den ene av to) kom ruslende etter hvert. Som vanlig var det ingen vits å stresse. Lite skjedde i kirken før brudeparet ankom, og bruden var enda hjemme å pyntet seg fikk vi høre så her var det egentlig bare å ta det med ro.

Bryllupet hadde som sagt to prester. Det kan vel kalles et økumenisk bryllup fordi bruden var lutheraner og brudgommen var katolikk. Da vielsen endelig startet gikk det hele veldig fint for seg og alle vi som var tilstede var enige om at det hadde vore ein fin opplevelse. I prosesjon ut etter vielsen ble det sunget hyllingsalmer av et lokalt kor og ved utgangen stod brudefølget og hilste på alle fremmøtte.

Etter kirken bar det av gårde til et av byens bedre spisesteder. Her var det duket for fest og underholdning fra begge familiegrener. Vi var ca 100 gjester til bords (noe som etter hva jeg har skjønt, ikke er spesielt mange i et gassisk bryllup).

Til forrett var det buffet med mange deilige salater og diverse kjøtt og fiskeretter. Blant annet var det hummer til samtlige som ville ha, det var bare å forsyne seg med alt det man kunne tenke seg. For oss førstereisende innen gassiske bryllup kom det som en overraskelse at det etterpå ble servert tre typer varmrett med ris. Da hadde de aller fleste ved vårt norske bord forsynt seg så godt av forettbuffeen at vi hadde liten plass til hovedrett.

Etter hovedrett ble det disket opp med en ny bufeet av forskjellige desserter. Det hele var en stor opplevelse, og kan absolutt anbefales for den som har anledning.
Innimellom var det som i Norge forskjellige taler og sanginnslag (noen gode og noen heller dårlige :) Den katolske presten som også var invitert til fest viste seg å være reneste sjarmør sangeren, og han underhold med god sang og gode historier til langt ut på natt. Vi gav oss i tolv tiden, da var enda ikke brudeparet gått.

Vi fikk god tid til å se nærmere på Toamsina. Vi skulle sitte på med brudeparet oppigjen til Tana hvor vi skulle jobbe med forskjellige ting etter hvert. før dette gikk vi rundt i byen for å inspisere forskjellige overnattings muligheter i Toamasina. Byen er som sagt den største havnebyen i Madagaskar (info om Madagaskar ….). Når vi var der var den verste varmen gitt seg men det er ikke uvanlig at det er 40 grader varmt på sommeren. Selve byen Toamasina er ikke så veldig spennenden. her er det litt flere diskotek og uteplasser en i en vanlig by på Madagaskar, i tillegg trekker havnen til seg en del folk som vi kan kalle eventyrere.

Det er folk som er tilknyttet skipstrafikken på en eller annen måte, enten mannskap, offiserer eller gledespiker som prøver å gjøre penger på sjøfolkene. Byen har flotte sandstrender bare noen hundre meter nord for bygrensen, men det er ikke tilrådelig å bade i sjøen. I motsetning til enkelte plasser på vestkysten er det ingen koralrev rundt Toamasina. De nærmeste revene ligger vel 6 mil nordover, men i Toamasina går sjøen brådypt like ved strandkanten og på grunn av at vannet som regel er grumset hender det titt og ofte at haien ligger på lur. Det har vært flere ulykker hvor folk har mistet både armer og bein i møte med haien. Normalt ville ikke haien angripe mennesker, men på grunn av det grumsete vannet skjer det ulykker stadig vekk.
Men man skal altså ikke reise mer enn en drøy time med bil nordover før man kommer til de herligste sandstrender med små laguner som det går an å bade trygt i. Vi reiste opp kl 14 en dag, taxi kostet oss 200 Nkr. tur retur. ( og d har vi taxien til disposisjon hele dagen ) vi kom ned igjen kl 19 og da hadde vi fått badet i havet tatt oss en tur ut til revene for å se litt på dyrelivet.

Vi avsluttet turen ned til Toamasina med en seanse i Tana. Vi var med på intervjuene for å sende en gassisk dame til fredkops arbied hjemme i Norge. Det var absolutt en hyggelig opplevelse. vi intervjuet en rekke gode kandidater, og vi er ganske sikre på at hun som kommer gjennom nåløyet vil bli gjøre en god figur hjemme i Norge.

Det var allt for denne gangen . Til helgen kommer det 40 turister som skal feire påskein sin her på Madagaskar. Både jeg og Mona skal være med forskjellige grupper så fra og med neste uke blir det fullt trøkk.

til så lenge ha det bra.
Hallvor og Mona