8/3/03

Hei igjen og velkommen tilbake til hjemmesiden min
Ja her er vi i full gang med å være med å hjelpe til med den første gruppen av norske turister som kommer hit i vår regi. Forrige lørdag kom det altså en delegasjon på 28 personer fra Stavangerområdet. Dette er ikke vanlige turister, men folk som på en eller annen måte har en tilknytning til Madagaskar.

Madagaskar ser nå ut til å bli et samarbeidsland for Norge på mange fronter. Mye takket være det nye styresettet som tok over med lovnader om demokrati og bekjempelse av korrupsjon som hovedmål. Dermed er det duket for at Norge som i over 150 år har hatt et nært forhold til Madagaskar kan gi midler til prosjekt som går på samarbeid mellom de to landene.

Hovedgrunnen for denne delegasjonen kom var at Stavanger kommune og Antsirabe kommune er vennskapsbyer, og denne delegasjonen skal da være med å pleie dette vennskapet som ble stifter formelt sett for en 20 år siden. I og med at Stavanger er misjonsbyen fremfor noen i Norge, og Antsirabe har vært den ”Norske” byen her på Madagaskar har jo vennskapet mellom de to byene vært pleiet i gjennom 150 år, men for ca 20 år siden ble byene formelt sett vennskapsbyer, og det er en av grunnene til at varaordfører i Stavanger Kommune Bjørg Tysdal Moe og hennes følge er her denne uken.

I tillegg til varaordføreren er også ordfører i Sveio kommune til stede. Han er her sammen med en etterkommer av komponisten Fartein Valen og en forfatter som holder på å skrive en bok om Far til Farten Valen – Misjonær Arne Valen. Teatersjefen ved Haugesund Teater er med, de skal lage en forestilling om Fartein Valen og skal hente inspirasjon om ham her nede. I tillegg søker man samarbeide med kunstnere på Madagaskar for å prøve å se om man kan få til noe på den fronten.

Fra Høgskolen i Stavanger er det kommet representanter fra forskjellige avdelinger som skal arbeide for et nærmere samarbeide mellom HIS og enkelte nøkkelinstitusjoner her på Madagaskar som for eksempel universitetet i Fianarantsoa som har spesialkompetanse innen økoturisme, og også universitetet i Antananarivo. Fra St. Olav videregående skole er det folk som har kommet for å videreutvikle samarbeidet med en vennskapskole her i Antsirabe.

Representant fra Viking fotballklubb er med og skal prøve å fremme utveksling av kompetanse og materiell mellom de to byenes fotballklubber. Utstyr til ballspill er kjærkomment her nede, og kanskje er det snakk om at en eller flere ungdommer fra de lokale fotballmiljøet her skal komme til Norge for en kortere periode for å utvikle seg sammen med norske spillerer.

I tillegg til de som har en jobb å gjøre i denne delegasjonen er det med en hel del folk som på en eller annen måte er tilknyttet Madagaskar. Fem av de som er med er født her nede. Noen har jobbet her for NMS , og dermed fått en unik kjennskap til landet og blitt glad i landet og derfor skal de være her en stund for å reise tilbake til gamle trakter. En av deltakerne var 16 år da han flyttet tilbake til Norge. Til han var 16 år var Madagaskar hjemlandet nr. 1. Når han nå kommer tilbake er det 50 år siden sist han var tilbake, men språket og kunnskapen er upåklagelig. For oss som er med på å arrangere denne turen er det både utfordrende og hyggelig. Utfordrende fordi man skal vokte seg vel for å komme med uttalelser som man ikke har dekning for. De aller fleste i delegasjonen vet jo langt med om Madagaskar enn det vi gjør og dermed må man snu på det litt, og heller prøve suge til seg så mye kunnskap som mulig slik at den kan videreføres til neste gruppe som kommer. Samtidig er de jo en sann fornøyelse å jobbe ”bak teppet ” med en gruppe som er finner seg så godt til rette, og som ofte snakker språket like godt som de innfødte. Da blir vår oppgaven mer som tilretteleggere og betraktelig enklere å gjennomføre med suksess.

Denne uken har delegasjonen blant annet vært på bedrift besøk hos Madagaskars største bedrift :Tiko. Dette er den Gassiske maken til Norske TINE. Tiko produserere alt av melke produkter, mineral vann, brus, iskrem, juice, matolje. o.l. De har tilnærmet monopol på det meste av det de produserer og er dermed har blitt svært store bare på 10 år. Tiko ble grunnlagt av den sittende presidenten som ble valgt etter mye uroligheter i fjor. Den nye presideneten har meget stor støtte blant folket her på Madagaskar og vanlig folk forventer seg mye av det nye styret.

Gruppen har videre vært rundt i regionen med et heseblesende tempo og besøkt forskjellige skolen, sykehjem, barnehjem o.l for å se om man har muligheter for å utveksle erfaringer på enkelte områder.
Dette får være nok om gruppen til nå, fordi jeg har jo vært på besøk hos turistministeren og er vel ikke så lite kry av akkurat det … historien begynte som følger :

På søndag ble det bestemt at jeg skulle være med Terje Østrem (som er forleser på Norsk Hotellhøgskole) til Tana (hovedstaden) for å fremlegge for turistministeren et forslag til samarbeid mellom universitetet i Fianarantsoa og HIS (NHS) Samarbeidet dreier seg om kompetanseutveksling i førsteomgang på området økoturisme. Frem til å nå har ikke jeg jobbet mye med økoturisme, men dette er et tema som vi lærere mer om for hver dag som går. Vi reiste mandags morgen med privatsjåfør (vi kjørte i en gammal Toyota Corolla , så det var ikke akkurat minister tendenser over oss).
Jeg hadde tatt på meg fin dressen for anledningen og var klar for å møte sjølvaste ministeren. På forhånd var det avtalt at vi skulle komme for å fremlegge vår sak, mer for å informere ministeren, slik at han var inneforstått med avtalen og viste hva som foregikk. Etter en kort obligatorisk briefing med protokoll sjefen var alt duket for et lite uformelt møte oss tre i mellom (tenkte jeg…..) men nei da, Ministrene hadde innkalt pressen både den nasjonale kringkastningen og diverse andre (re)medier. Dermed var det et fulltallig pressekorp som møtte oss i det vi kom inn til møte med ministeren. I tillegg hadde han med seg to rådgivere ( hvorav den ene hadde gått på samme skole i USA som meg og Mona) og en overoppsynsmann(?) i tillegg til protokollsjefen.

Han (protokollsjefen) var for øvrig ivrig opptatt av å dokumentere det som skjedde med mitt videokamera (jeg spurte om han aller nådigst kunne få en av journalistene til å filme en liten snutt, mens vi snakket med ministeren, men han tok på seg den oppgaven selv med største fornøyelse). Vi ble plassert i en lækker skinnsalong midt inne på kontoret. Der var det først noen hyggelige velkomst hilsninger før vi ble presentert for pressekorpset og etterpå utvekslet vi gaver/visittkort. Etter en liten prat i all venskapelighet ble pressen vist på gangen og samtalene kunne starte for alvor.

Møtet med turistministeren gikk veldig greit, og han var i og forseg positiv til initiativet. Jeg var med som et "bevis" på utvekslingen av kompetanse (innen hotell drift) mellom Norge og Madagaskar, og alt i alt tror jeg at vi gjorde et greit inntrykk.

Senere på kvelden ble det vist innslag på gassisk dagsrevy og de som hadde sett oss var enige om at det vi hadde oppført oss noen lunde fint. 

Nå på lørdag skal Stavanger Kommune holde avskjedsfest for Antsirabe (i går var det Sveio kommune som stod for middagen, sikkelig koselig). Dette marker slutten for den offisielle delen av oppholde og en stor del av delegasjonen reiser hjem i morgen, men noen av deltakerne (de som er pensjonister o.l) skal se seg litt rundt om nord vest på Madagsakar i et område som heter Mahajunga. Under følger litt kort info om byen: Vel den gode nyheten er at vi skal være med gjengen til Mahajunga, så vi reiser i morgen nordover til kysten for å se hvilke spennende opplevelser denne regionen har å by på. Dermed blir det nok en stund til neste oppdatering, men den som venter på noe godt o.s.v
Til så lenge får dere ha det riktig godt så snakkes vi etter hvert.

Mahajanga (Majunga), den røde byen
Byen har ca. 255 000 innbyggere, og er den nest største havnebyen etter Toamasina. Byen ligger ved elevmunningen til den kjente elven Betsiboka, som også kalles den røde elven. Mahajanga har historisk forbindelse med Øst-Afrika og Komorene. Her holder Sakalava folket til, i tillegg til mange indere, kinesere, komorer og arabere. I tillegg til kallenavnet den røde byen, kaller noen den for: The town of choice - The town which cures - The town of flowers. Ca 70 km utenfor byen ligger de kjente grottene Andranoboka og Anjohibe