18/3/03

Hei her sitter jeg på en bungalow og prøver å oppsummere dagene etter at vi kom ned hit til Mahajanga. Vi kom ned i går etter at vi hadde kjørt i mer en tolv timer. Vi startet fra Tana klokken 06 om morgenen og kl 20 00 var vi innlosjert på Zahamotell her i Mahajanga.

Motellet har både rom og bungalower. Det har basseng og ligger 100 meter fra havet. Det er ganske deilig å kunne stå opp i sju tida om morgenen, spaserer 100 meter og hoppe uti Mosambik-kanalen med mer enn 25 grader i vannet.

strendene er rene og pene. Men jeg regner med at det blir for varmt å ligge der når sola er på det sterkeste.

Turen ned fra Tana til Mahajanga er ikke så mye å snakke om . Vi kjørte i tre timers økter, med små pauser på 15 min for å strekke på beine. Frokost spiste vi på bussen, og lunsj tok vi som piknik ca halvveis på turen. Landskapet nedover er litt mindre variert enn på turen ned til Tulear (se dagboken tidligere i år for referat fra turen.) Veiene er tålig bra så det er bare avstanden som gjør turen litt ”kviasam”. Det er ca 50 mil fra hovedstaden (Tana) og opp/ned til Mahajanga.

Mahajanga er en søvnig liten havneby med en flott strandpromenade. Byen har ca 150 000 innbyggere og for oss som kommer fra Tana og Antsirabe er det et en merkbar forskjell i tempo. Her nede er det mye varmere i luften og mye høyere luftfuktighet i forhold til høy landet.
Menneskene er hyggelige og nysgjerrige. Selv om Mahajanga kan fremstå som et mer turistvennlig sted med strender og flotte hotell får vi mer nysgjerrige blikk og kommentarer her nede i forhold til oppe i høylandet. En annen ting som også er merkbart forksjellig er antall tiggere som henvender seg. I Mahajanga fikk vi mer eller mindre gå i fred på gaten uansett hvor vi gikk. Folk hilser og smiler tilbake, men vi ble ikke spurt en gang om penger fra de lokale.

Oppe på høylandet er det ikke mulig å gå en liten tur i sentrum uten at noen skal tilby deg et eller annet å kjøpe eller for å be om en liten slant. Det er jo kanskje ikke så rart at de gjør det, men det var deilig å kunne gå rundt i Mahajanga helt i ro og mak.

Vi jobbet litt med å kartlegge forskjellige overnattingsplasser som kan være mulige for norske turister som kommer nedover. Her nede er det jo sommer hele året og derfor er det en grei plass å ta med nordmenn etter å ha hvert oppe i høylandet først.

Vi spiste mye god mat i Mahajanga. Det er deilig å få fersk sjømat her nede. Særlig rekene er av god kvalitet i Mahajanga området. Det drives rekeoppdrett i stor skala rundt om og det er særlig Japanerer som er med som investorer og også som eksperter på området. Mona traff en del Japanere i byen og det var greit å få praktisert språket litt igjen etter studieåret i USA. Det bor faktisk ca 60 japanere her, så Mona blei veldig glad i byen.

Gruppen vi reiste sammen med bestod av en blanding av folk som har hatt et langt og godt forhold til Madagaskar, og folk som aldri har vært i landet før. For oss er jo dette greit, vi lar dem som kan mye være med å fortelle ting som er av almen interesse. Så kan Mona og meg ta oss av det praktiske. Jeg tør påstå at de aller fleste på turen var særs godt fornøyde. Etter en hektisk uke med stort program den første uken var det mange som kjente at det var godt å komme ned til varmen for å slappe av litt.

Dagene gikk med på å besøke forskjellig prosjekt. Et av prosjektene var å overrekke en del drakter og noen fotballer til ungdomsarbeidet i en lokal menighet i området. Både Mona og jeg måtte jobbet med noe annet under denne anledningen, men etter responsen å dømme fra dem som kom tilbake hadde det vært veldig sterkt å se hvor mye noen enkle fotball drakter og to fotballer kan bety.
En annen ting som gjorde sterkt inntrykk på meg var besøket hos NMS sin eneste misjonær i byen Arild Bakke. For å gå litt tilbake i tid kan jeg jo si at både jeg og Mona var ganske betenkte til å reise ned til Madagaskar før vi bestemte oss. En av årsakene var at vi kom til å komme ganske tett inn på misjonærene og deres arbeide her på øya. Verken Mona eller jeg har noen tilknytting til noen religiøs organisasjon fra før av og jeg såg i hvert fall for meg muligheten for å bli et yndig mål for dem som ville prøve sin misjonsgjæring på en som allerede snakket norsk og bodde tett inn på misjonen. Dett har ikke skjedd i det hele tatt. Snarer tvert i mot er det vel jeg som stadig har måttet revurdere mange av mine forutinntattheter som jeg hadde med fra Norge. Så også på denne turen. Nede i Mahajanga har NMS et prosjekt som de kaller Shalom.

Det er misjonær Arlid Bakke som styrer på her nede. Prosjektet går i korthet ut på å jobbe ute i landsbyer (det drives diakoni, skole, helseomsorg og jordbruksutvikling), dette gjøres i landsbyer som har muslimsk leder og. Dette for å bygge allianser og rive ned fiendebilder. Pr i dag er det lite alvorlige konflikter mellom muslimer og kristne her på Madagaskar. Dette er det viktig å ta vare på.
Ideen bak prosjektet er at man prøver gjennom informasjon å bygge ned konflikter som man ser blusser opp andre plasser i verden mellom muslimer og kristne. For dette initiativet synes jeg at NMS fortjener honnør. Arild har vært elev på DNS i Antsirabe i 8 år, han reiste til Norge etter ungdomskolen og tok videregående skole der. Han har nå bodd på Madagaskar siden 1995, 1 år i Antsirabe for å friske opp språket og 4 år i Manankara . I Manakara fikk han i gang noe de kaller grønne skoler. I korthet går det ut på å undervise elever i naturbruk og naturvern slik at elevene lærer å ta vare på naturen rundt seg, hindre nedhogst, ta vare på verdier for senere generasjoner, og det nytter, særlig hvis en begynner med de minste mener Arlid. Til sommeren kommer det en ny familie ned til Arild for å hjelpe ham i med dette arbeidet.

Innbyggerne i mange av landsbyene langs kysten nord og sør for Mahajanga er i stor grad muslimer. For å komme seg til disse landsbyene må man bruke båt. Frem til nå har Arild brukt diverse båter som finnes i området , men det skal det nå bli en slutt på . Som en del av Shalom prosjektet har de nettopp startet å bygge en båt etter norske tegninger på en skipsbyggerskole i byen. Tegningene er en Colin Archer skøyte som er modifisert litt av en gassisk arkitekt. Etter planen skal båten være ferdigstilt ca i september. Da kan man med andre ord skue en norsk Colin Archer skøyte med plass til ca 8-10 personer som går opp og ned langs vestkysten av Madagaskar ! Prosjektet gir kompetanse på bygging av denne typen båt til skolen i Mahajanga og en annet stilig ting med dette er at den skal leies ut til turister i perioder for å få inntjening til drift og mannskap resten av året. For oss som arrangerer turen her på øya ser jeg store muligheter for å legge opp turen som kombinerer sjøen og de omliggende landsbyene. Her snakker vi om virkelig eksklusive turer som er spekket med opplevelser, men dette ligger et lite stykke frem i tid. Først må båten bli ferdig og mannskapet ansettes. Deretter kan man begynne å bruke den.

En trist og en god nyhet fra øya helt til slutt:
Den triste nyheten kommer først. Etter å ha hatt med oss turister i en uke i strekk var vi på flyplassen forrige fredag for å se dem vel av gårde. Vi var ute i god tid slik at vi skulle unngå problemer. Fra før er Madagaskar kjent som et av de mest korrupte landene i verden. Dette har den nye presidenten tatt mål av seg for å gjøre noe med. Han har proklamert kamp mot alle korrupsjon på alle nivå og har fått stor heder i verdensopinionen for dette. Vel når vi skulle sende våre turister av gårde var det litt problemer i tollen . Ikke noe alvorlig men en del av bagasjen ble åpnet for å sjekke ting. Dette er jo helt normalt og det skjer jo på alle flyplasser rundt om i verden.

Etter at alle var loset i gjennom tollen ble jeg og Mona stående å snakke med noen bekjente i over 45 min. Plutselig så vi at en av damene i følget ble geleidet av gårde ut av tollen og inn mot et avsides liggende kontor. Jeg hengte med på for å sjekke hva som var på gang. Funksjonæren som var med kunne fortelle at det var et papir som ikke var helt i orden. Dette var selvsagt bare tull, det eneste funksjonæren ville var å få litt penger for en fiktiv feil. Papirene som skulle undertegnes ble lest og ferdigstilet. Og når alt var ferdig kom det fra funksjonæren at han måtte få en gave for arbeidet. Dette er korrupsjon helt åpenlyst og den som er med på å betale er selvsagt like korrupt som den som spør.

Jeg ble ganske paff av spørsmålet fordi jeg ikke hadde ventet dette av en offentlig funksjonær på en flyplass. Vi betalte 25 000 (ca 30 nkr) Gassiske franc for ”hjelpen” noen som sikkert tilsvarer en god daglønn for ham. Episoden har fått meg til å tenke på hvordan jeg i fremtiden skal forholde meg til folk som spør om ”gaver ” i forbindelse med å få ting gjort. Det er i hvert fall synd at man må i gjennom dette. Og jeg håper presidenten setter inn betydelige midler for å få has på dette. La det være sagt med en gang at korrupsjon ikke er et fenomen som begrenser seg til Madagaskar eller land i den tredje verden. Noen av de største korrupsjonsskandalene har funnet sted i den vestlige verden, Her nede blir det faktisk gjort noe også. Stadig vekk er det nyheter som forteller oss om noen som har blitt tatt, men for meg er dette mitt første møtet med så åpenlyst korrupsjon. Jeg synes det er trist og har på en måte mistet litt av respekten for noen av dem som jobber på flyplassen. Neste gang får de ikke en krone fra meg!

Vel nok om det og over til den gode nyheten. Høsten er her !! og med høsten kommer det her som i Norge mange gode matvarer på markedet. Når vi reiste fra Tana og ned hit til Antsirabe på lørdag stod det mange langs veikanten med nydelig frukt og gode grønsaker…og SOPP!!
Jeg kjøpte vel ca 1,5 kilo med det lekreste kantareller man kan oppdrive for den nette sum av 20 nkr. Dette er jo det reneste røver kjøp, og fremover nå blir det vel litt fråtsing av sopp i alle varianter. Tenk deg smørstekte kantareller med litt løk på med nybakt brød. Jo jo her må vi legge bort slankekuren en liten stund det er det ingen tvil om.

Det var alt for denne uken. På fredag reiser vi ned til Toamasina på bryllup. Da er det stor fest for Hasina vår sør partner og arbeidsgiver. Hun skal gifte seg med sin kjære Mamy som er med eier og sjåfør i selskapet. Alt er dermed duket for en flott opplevelse også neste helg så heng med for mer nyheter herfra om en liten stund .

Hallvor