Hei igjen klokken er 07:27 og jeg sitter her og skal prøve å oppdatere hjemmesiden min. i uken som gikk var det MM (Misjonær møter), her i Antsirabe. Og selv om vi ikke har noen ting med NMS å gjøre var Mona og jeg tilstede for å se hva som foregår og hjelper litt til med praktiske ting.
Forrige søndag stod vi for varmmaten som var servert oppe på Mangarano. Mangarano er den plassen som vi i utgangspunktet skulle jobbe med for å få til et senter for overnatting og turisme her på Madagaskar. Nå ser det ut til at disse planene blir lagt litt på is. Her serverte vi hjemmelagede hamburgere med hjemmelaget h.b brød og hjemmelaget dressing. Til ca 70 stk. Det hele må betegnes som en suksess og været hold akkurat til de fleste var ferdige med kaffen.
MM. vil i klar tekst si at alle de norske misjonærene som er på Madagaskar samles på den Norske skolen her i Antsirabe for å gå i gjennom ting som har skjedd i løpet av året, og for å lufte diverse ting som må luftes. Det hele går (etter hva vi har erfart) ganske rolig for seg. I tillegg har det kommet en gjest fra NMS i Stavanger. Han deltar på enkelte av møtene og så holder han foredrag om forskjellige temaer. På kveldene er det forskjellige aktiviteter som basar, kulturkveld, volleyballkamper og kaffebar. Mye hyggelig folk å snakke med for vår del.
Hele MM avsluttes med en stor fest for alle de som har en eller annen tilknyting til Norge. Det er den årlige Normans-forbundsfesten som holdes hvert år. I år var vi ca 50 stk. fra 15 år og oppover. Av fornemmeligteter kan vi nevne den Norske konsulen her på Madagaskar, den øverste administrative lederen for NMS her på øya, rektor ved den norske skolen pluss en hel haug med andre celebriteter som ikke kan nevnes her på grunn av plassmangel...
Salen på den norske skolen var pyntet fra gulv til tak med farger i rødt hvitt og blått. Det var pyntet med flagg og all verdens flotte blomsteroppsatser som gjør at en stakkars nordmann ble helt rørt over seriøsiteten som låg til grunn for denne dagen.
Det var Bjørnstjerne Bjørnson som tok initiativet til opprettelsen av en organisasjon i Norge for nordmenn kloden rundt. Siden 1907 har Nordmanns-Forbundet tjent som bindeledd mellom nordmenn ute og hjemme. Det var en dramatisk tid. Unionen med Sverige var nettopp blitt oppløst og Norge hadde valgt sin egen konge. Mange nordmenn hadde utvandret, særlig til Amerika, og det var et sterkt ønske fra dem som ble hjemme om å holde ved like forbindelsene mellom hjemlandet og disse utvandrerne. Nordmanns-Forbundet har virket som et forbindelsesledd mellom nordmenn ute og hjemme helt siden starten.
Da Nordmanns-Forbundet feiret sitt 50-års jubileum, hilste Kong Olav V med følgende ord: "Forbundet kan med stolthet se tilbake på et fortjenstfullt og velsignelsesrikt virke for Norges sak. Vi har alle, direkte eller indirekte, nytt fruktene av dette arbeide, og vi er Nordmanns-Forbundet og dets medarbeidere derfor stor takk skyldig."
Behovet for bedre norgesinformasjon utad, bedre forbindelse med våre landsmenn og deres etterkommere ute, økt kulturell utveksling – vil stadig være tilstede. Nordmanns-Forbundet er parat til å bistå i dette viktige arbeidet, nå som før.
Vel temaet for festen i år var Alf Prøysen. Dette gjorde seg utslag i at det var satt opp en del husmannsartikler på scenen, det var underholdning som passet godt i Prøysens ånd og tillegg sang vi sanger som Alf Prøysen hadde skrevet. Maten på festen var et kapittel for seg. Temaet for maten var skog og frem fra diverse kjøleskap og frysere ble det tryllet frem det lekreste koldtbord. Her var endog spekemat fra Stranda, Arne Brimis’ pæreskinke, nordfjordmør og røket laks fra de Romsdalske fjorder. Her var haregryte og froskelår, fløtegratinerte poteter og mye, mye annet godt. Dessert bordet var på ingen måte noen nedtur i forhold til koldtbordet. Her florerte det av hjemmelagede bløtekaker, karamellpudding , krydderterter og til og med kong Haakons konfekt var tatt frem for anledningen. JA, dette var stor stas kan tenkes ca 9000 kilometer fra gamlelandet.
Som seg hør og bør på en skikkelig fest var det underholdning og taler. Og kveldens programleder gjorden en habil jobb med å lose det hele trygt i havn. Vi avsluttet festen med en seanse som ble kalt for måltrosten. Dette er en tradisjon som så vidt jeg vet kun finnes i Madagaskar-avdelingen for normansforbundet. Måltrosten er en person som er inkognito et helt år helt til han avslører seg selv i løpet av kvelden. Han har som pålagt oppgave å være allesteds nærværende et helt år. Dette for at han/ hun skal få med seg forskjellige episoder som kan utbroderes under Normanforbundsfesten. Måltrosten har alle rettighetene på sin side når han legger frem sitt referat. Det sparkes både hit og dit, men i år var det bare spark over beltestedet, og Måltrosten kom fra det uten å fornærme en eneste av salens deltakere. Hele oppgaven ble løst på en delikat måte til stor heder for Måltrosten. Så gjenstår det bare å se hvem som neste år avslører seg som Måltrost.
Foruten å hjelpe til med Normanforbundsfesten hadde Mona og jeg også en annen særs viktig oppgave. Vi ble formelt godkjent av nabofamilien her på NMStunet til å være skilpadde passere under MM. Dermed fikk vi ansvaret for den fem år gamle gasssiske stråleskilpadden kristin som de hadde fått i gave for ikke så lenge siden. Siden jeg ( og Mona i en økende grad ) er svært glad i skilpadder tok vi på oss denne oppgaven med stort alvor. Skillpadden er ikke større en at den går i håndflaten på en stor hånd. Den ska ha mest mulig sol slik at skallet blir hardt og fint. Den skal ha så mye mat som mulig , og så skal den selfølgelig ha mosjon i friskluft slik at den får trimmet muskler som elles blir dovne av for mye tv titting. Siden den ennå er såpass liten turte vi ikke å slippe den løs på egenhånd i frykt for at hundene skulle få lyst på litt lekkert skilpadde kjøtt. Dermed ble det påpassing av personlig art noen timer hver dag. Det hele var en hyggelig opplevelse, og hadde det ikke vært for at det er ulovlig å ta med skillpadder fra Madagaskar ( Det er til og med ulovlig å flytte dem fra deres natrulige miljø til andre plasser på Madagaskar på grunn av at de er en truet dyreart ) hadde det nok vært med en ekstra passasjer tilbake til Norge når vi er ferdige her.
Vel det var alt for denne gangen. VI gir lyd fra oss i gjenn om en stund, men i neste uke kommer den første gjengen med folk fra Norge som vi skal ta i mot. Dermed blir det vel noene hektiske dager fremover.
Ha det riktig bra alle sammen så snakkes vi om litt.
Mona og Hallvor
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar