10/01.03
10/1 – 03
Det skjer ting på tunet og i Antsirabe ! I går ( Torsdag ) hadde vi prinsessebesøk på et av hotellene her på Antsirabe !!. Som den utskremte medarbeideren jeg her, måtte jeg selvfølgelig ut for å overveie begivenheten. Og det var ikke hvilken som helst prinsesse vi fikk besøk av heller, men nemmelig selveste prinsessen av Marokko !!. ( en av flere har jeg hørt ) Så hva skyldes denne æren av et besøk ? Det som kommer nedenfor må dere ta med en klype salt, men etter hva jeg har fått rede på vise det seg nemmelig at denne prinsessen og hennes familie bodde nettopp på dette hotellet for mer en 50 år siden.

Den daværende sjahen av Marokko bodde på Antisrabe på hotell de Term sammen med sitt harem. Usikre kilder vil ha det til at prinsessen som var på besøk i går var halvt gassisk, det betyr da at sjahen ikke bare nøyde seg med haremet sitt, men også fant de lokale skjønnhetene attraktive. Vel selv om alt dette bare skulle være tull og tøys er det hevet over en hver tvil om at vi hadde med en vaskekte prinsesse å gjøre i går. Som seg hør og bør ble prinsessen behørig oppvartet av vertskapet. Utenfor hotellet stod en gassisk folkegruppe og underholdt når prinsessen skulle reise til Antananrivo. Her var byens fineste hester oppstilt, og pousse pousser med de lekreste frukter og grønsaker som Antsirabe har å tilby. I tillegg hadde man samlet sammen en kortesje av diverse flotte biler som var med som bistand under turen til Hovedstaden. Som den pliktoppfyllende reporteren jeg er prøvede jeg å få noen ord fra hotellets sjef. Det viste seg etter hvert at han ikke var sjef på hotellet, men bodyguard for prinsessen. Selv om min arabisk er noe rusten for tiden, og hans engelsk var heller beskjeden hadde vi en hyggelig samtale. Han kunne fortelle at han som champion og trener av det marokkanske landslaget i kickboksing hadde mange norske venner, og at et medlem av det norske kickboksing landslaget var fra Marokko. Dermed var kontakten opprettet og vi fikk uten noe problem filme under avreisen sammen med Gassisk tv, og en del andre selebriteter. Det hele var en hyggelig opplevelse, og etter hva jeg forstod hadde prinsessen hatt et hyggelig opphold i byen. For oss norske var det hyggelig å treffe andre turister i byen og alle vi som hadde overveid begivenheten var enige om at det hadde vore ein fin tur.

Men dette er ikke alt som har skjedd. Her på tunet i det siste ! For det første skylder jeg å gjøre oppmersom på at Mona har fått en del julegaver som ikke ble nevnt i forrige reisebrev. Blant annet fikk hun med seg fra Norge flotte hjemmelagede dyr ( en giraff o.l ) av moby kuler. Disse har blitt hengt opp for å pryde leiligheten, og det er i sannhet et flott syn.

Men apropos julegaver. I dag ( fredag ) var det på nytt duket for juleaften her på NMS tunet. Litt forsinket ( ca ½ år ) kom det i dag en hel konteiner med forskjellige ting til de norske som befinner seg på Madagaskar.

Kontaineren som egentlig skulle vært fremme her i August har på grunn av den politiske situasjonen på øya, og diverse andre ting ikke kommet frem før nå. Spenningen var til å ta og føle på når den store lastebilen kom fra kysten og opp hit til høylandet.
Den forrige konteineren som kom fikk de ikke åpnet med en gang fordi det skal være tollere tilstede når den åpnes. De kom ikke før fire dager etter at konteineren var ankommet og det fortelles om mange skuffede ansikter de dagene det stod en full konteiner her på tunet som ingen fikk lov til å røre.

Dette skjedde altså ikke i dag. I dag var tollerne på plass samtidig med konteineren, og dermed kunne den åpnes umiddelbart !. I forbifarten fikk vi høre historier om bagasje som var pakket for over et år siden, og dermed var svært etterlengtet. Her var sykler, rullatorer redningsvester, orgel og skrivemaskiner for blinde. Det aller meste man kan tenke seg både til de mange prosjektene som drives i NMS sin regi , og julegaver og nødvendigheter som de Norske har stor bruk for.

Blant flere matnyttige ting la jeg merke til et nytt dobbelt vaffeljern til den norske skolen som jeg etter hvert håper å få gleden av å teste.

Som om ikke dette var nok begivenheter for en uke reiser jeg, Mona og 6 andre på tur ned til kysten i Morgen. Der skal vi først til Fianar, og så videre til kysten. På veg ned til kysten skal vi innom en by som heter Ilakaka.

Dette er plassen hvor de de senere årene har funnet en del safirer. Som en følge av dette har byen tiltrukket seg en del eventyrlystne safirjegere. Vi skal få være med som påheng sammen med folk som skal se på muligheter for å starte et prosjekt som har til hensikt å forebygge spreding av HIV og AIDS i byen. Det er jo slik at eventyrere også har en tendens til å tilrekke seg personer med et litt mer liberalt forhold til sengekos…. Og derfor kan det tenkes at byen er et område hvor spreding av HIV AIDS er større en andre plasser på Madagaskar. For øvrig er Madagaskar heldig stilt i forhold til mange andre afrikanske land. Her har HIV og AIDS problematikken ennå ikke rukket å inntreffe med full tyngde. WHO snakker om ca 20 000 tilfeller av HIV positive blant en befolking på nesten 16 millioner. Dersom man sammenligner disse tallene med ande land i det sørlige Afrika ligger Madagaskar langt under gjennomsnittet. Det er jo også derfor at man kan sette inn tiltak på forebyggende arbeid, slik at man kanskje kan unngå tilstander som i enkelte afrikanske land. Men det haster, og om 10 år er det kanskje for sent. Det kommer mer om denne turen etter hvert på siden, nå får jeg gå å pakke svømmeføttene mine så alt er klart for det første badet i Mosambique kanalen !!! . til så lenge får dere ha det godt
Vi snakkes !!
Hallvor og Mona,