04 januar 2003
Jul på madgaskar
Ja nå er julen over her på Madagaskar, vi sitter ”hjemme ” i leiligheten i Antsirabe og er godt fornnøyde begge to.
Vi bestemte oss for å dra ned til Hasina i julen. Vi har jo tilgang til et hus nede i Fianar, så derfor passet det greit å reise ned. Sammen med oss skulle også 4 andre studenter fra Norge feire jul hos Hasina. Hun stod som vertskap og det hele ble en riktig så koselig begivenhet.

22/ 12 reiste vi ned til Fianar. Vi fikk skyss ned sammen med noen som skulle på tur videre sørover. Slik er det greit å bo på Antsirabe. Dersom det er noen som skal samme vei er det ingen problem å få skyss. På veg ned kjørte vi igjennom en liten by som heter Ambositra. Slik jeg har forstått det er dette et senter for treskjærerkunst på Madagaskar. Her stoppet vi for å se på utvalget av trommer, biler , bilder o.l. som blir skåret ut sirlig og fint av forskjellige håndverkere i området. Noe av de er særdeles flott å se på, andre ting kan i hvert fall jeg klare meg fint uten.

Turen ned til Fianar tok ca 6 timer. Da brukte vi god tid, og alle dem som nylig hadde ankommet landet fikk se på det som var langs veien. Vi reiste opp til huset som vi skulle ha denne uken. Der var det ikke noe mat, så da spiste vi julekaker og boller som vi hadde tatt med oss fra Antsirabe. Strømmen gikk og, så med stearinlys og hver si god bok satt vi å las den kvelden.

Dagen etter dro vi til Hasina, her traff vi og de 4 andre vi skulle feire jul sammen med. Jeg og Hasina blei enige om hva vi skulle ha til mat på julaften og på 1 juledag. Vi dro til byen for å handle julegaver, så dro vi tilbake til Hasina og spiste lasagne sammen med de andre.

Julaften dro vi tidlig til Hasina. Jeg og Hasina begynte å koke, mens Mona var på jakt etter gave til Hasina. Klokken seks spiste vi (gassisk mat), så dro vi til kirken. Her er det tradisjon på selve juleaften. Vi var vel der i nesten 3,5 time.

Inne i kirken var det først en vanlig gudstjeneste, og så var det underholdning av kormedlemmmene i kirken. Fianar er en studentby og derfor er det mye unge folk her med mange ideer og mye kreativitet.

De som var med i koret hadde laget forskjellige sketsjer med sanginnslag. Kirken var fullstappet av både unge og gamle, og særlig de miste syntes det var stor stas å se på skuespill i kirken.

Etter kirken reiste vi ned til Hasina for å spise dessert og begynne på kveldens høydare nemmelig pakkeåpning!!

Inne hos Hasina var det dekket på med norske juleduker, julegardiner, et lite juletre og med sølvguttene på cd spilleren var alt duket for at vi norske skulle få en så fin (og norsk) juleaften som mulig. Under treet låg det pakker fra mange fra Norge og innimellom utpakkingen var det telefon kontakt til gamlelandet.

Når kvelden etter hvert begynte å lakke og li mot slutten var vi alle enige om at det hadde vært en koselig kveld. Neste dag var noen i kirken, mens andre ( f.eks. meg ) mekket 1. juledags middag. Vi serverte heltsekt indrefilet med fløtegratinerte poteter og hjemmelaget iskrem til dessert. Alle syntes at maten smakte, så da var det jo hyggelig å lage noe..

Været har vært fint hele tiden med unntak av det obligatoriske regnværet på ettermiddagen. Den først kvelden vi var i Fianar opplevde vi det kraftigste regnværet siden vi ankom Madagaskar.

Mona og jeg skulle ut å lufte oss en tur, men etter ti minutts gange var det som om alle himmelens sluser åpnet seg . Det var omtrent som å stå i en dusj. Vi hadde utstyrt oss med en stor paraply, men vi kunne likegodt ha satt den hjemme, for med de enorme vannmengdene som kom var det ingen nytte i paraplyen. Når vi tilsutt kom hjem var vi våte inn til skinnet, så da fant vi tørre klær, godt lesestoff og ny bakte boller som vi koste oss med. Det hele var slettes ikke så verst.

I Fianar har vi fått til disposisjon en bolig som før ble brukt til gjestehus for misjonærer på øya. Huset er stort, med tre store soverom stue og et stoort kjøkken, så for oss skal det ikke mangle plass for dem som har tenkt seg på besøk. Huset har stått tomt nå i nesten et år så det er en del som må gjøres før vi kan flytte inn.

Foreksempel er det ikke varmt vann innlagt. Vannet må varmes opp av en gassbrenner , men akkurat nå er ikke den i orden heller. Videre er huset svært fuktig. Når vi la oss om kvelden var det som å legge seg ned i en badstue. Vi prøvde å lufte så godt vi kunne men det var ikke så veldig mye vits. Huset ligger på bakkeplan og med den frodige floraen og faunaene som er i området er det også et yrende dyreliv inne i huset. Allerede andre dagen, etter at vi hadde vært litt slurvete med oppvasken oppdaget vi når vi kom hjem om kvelden, ikke mindre en fire stoore kakkelakker. Jeg overdriver ikke det minste hvis jeg sier at den største av dem va ti cm lang bare kroppen. Så kommer to store følehorn i tillegg. Siden de var oppe i oppvaskkummen var det en grei affære å ta livet av dem, men noe særlig hyggelig møte var det jo ikke. Om kvelden såg jeg en mindre en som flyktet under sengen, men av frykt for å måtte gå på kakkelakk jakt midt på natta sa jeg ikke noe om dette til Mona. Som jeg har forstått det er det vist mannens oppgave å utdrive ulumskheter fra hus og heim, selv om det er aldri så store og selv om det er aldri så seint på natta…

Fianar er en større by enn Antsirabe. Det er den nest største byen etter Tana og den er også et knutepunkt mellom kyst og høyland. Dette bærer byen preg av, og dersom man skulle driste seg til å sammenligne den med en norsk by må vel det nærmeste være Drammen. Som Drammen er også Fianar( antsoa) en by de aller fleste kjørere i gjennom for å komme til en annen destinasjon, men som vi alle vet bor det folk i Drammen også.... Byen har et hektisk senter for taxibrousse. Dette er hovedkommunikasjonsmiddelet som må brukes for å forflytte seg fra en plass i landet ( dersom man ikke har egen bil da ...) til en annen. En Taxi brousse kan være alt fra en Toyota Hiace til en gammel Mercedes lastebil med presenning. Disse bilene blir da fylt opp til randen med folk, (fe) , fjærkre(!!), og bagasje som av en eller annen grunn skal forflytte seg. Dette er vel det nærmeste man kommer offentlig kommunikasjonsmiddel her på øya ( dersom man ser bort fra tog de plassene disse går.)

Broussene går når de er fulle. Det vil altså si at man kan risikere å møte opp kl 07 00 og vente til kl 10 00. dersom bilen ikke er full må man altså vente til sjåføren har tilstrekkelig mange passasjerer. Ofte har det hent at dersom det bare er ett eller to seter igjen, kan en eller annen finne på å kjøpe opp de resterende setene slik at man kommer seg av gårde i noen lunde rimelig tid.

Mona og jeg ventet vel 1 og en halv time før bilen var full. Det gjorde ikke oss noe for vi hadde ferie, og det såg ikke ut til at de gjorde de andre så mye heller. De aller fleste ser ut til å ha god tid og er fornøyde bare de kommer av sted en eller annen gang i løpet av formiddagen.

Sjåføren som vi kjørte med såg ut til å være preget av romjulsfesting, før vi startet, men han som var vår kontaktperson gikk god for både sjåfør og bil, og dersom vi aktet å komme oss til Antsirabe var det ingen andre muligheter. Bilen en ganske ny Mazda varevogn ble omhyggelig pakket. Heldig vis for oss, var det ikke så mye bagasje som skulle med. Som regel pakkes det slik at det som ikke går inne i bilen går oppe på takt av bilen. Dette kan i enkelte tilfelle medføre at bilen blir overlesset av bagasje på taket, noe som gjør at det blir topp tung og vanskelig å styre. Dette er ingen god kombinasjon med dårlige veier og høy fart (vel dette er vel i seg selv ingen god kombinasjon). Langs veien såg vi flere eksempel på at det hadde gått riktig galt. I grøfter og svinger ligger vrak av biler, og busser som har hatt et ublidt møte med gassisk natur. Noe av grunnen til at vi ser det så tydelig er jo at ting som regel ligger lengre her enn i Norge. Dersom det skjer noe på veiene i Norge vil det ganske fort bli satt i verk tiltak for å rydde og fjerne deler av biler og lignende. Her er det svært lite av slik beredskap. Mitt inntrykk er at de som kommer forbi må hjelpe til så godt som mulig dersom det skjer noe. Noen Falken eller Viking redningstjeneste er det ikke snakk om. Nettopp på grunn av at det ikke finnes noe offentlig ambulanse tjeneste ( i hvert fall ikke så vidt jeg har sett det) går det som regel ut over liv og helse dersom ulykken først skjer. Man er avhengig av flaks for å komme velberget fra en trafikkulykke her nede. Derfor er jeg desto gladere for at sjåføren vår såg ut til å prioritere sikkerhet fremfor hasardkjøring på veg hjem. Så får man bare tolererer at det spilles gassisk musikk og hørespill i 5 timer i strekk med volumnivå som best er beregnet på tunghørte…

Etter fem timer i taxi brousse var vi glade for å komme hjem til Antsirabe. Nyttårsaften feiret vi på et lokalt hotell sammen med gode venner. Der var det "luksus buffet" med alt hva ganen og manen kunne begjære. Hva sier dere til for eksempel gåselever pate, røkt baracuda, sverdfisk eller kanskje en hel/ halv langust ? med påfølgende dans, var alt dukket for en meget hyggelig aften.

Det var ikke en eneste nyttårs rakket å se i byen, dette har det aller fleste ikke råd til, men i stedet var det kommet tivoli til byen, med karuseller som ble drevet av håndmakt og lykkehjul som var laget av gamle sykkelhjul. Det såg ut til at folk koste seg selv uten en eneste rakett, og når jeg leser i VG at man i Norge sender opp raketter for 180+ mill setter det ting litt i perspektiv.

Vel jeg tror det får være alt for denne gangen, så snakkes vi i neste uke
HA en fin start på det nye Året !!!