15 februar 2004

Sambavatur
På grunn av hyggelig reisefølge og gunstige flyprisbilletter nå i lavsesongen, fikk vi en uventet anledning til å besøke den Nordlige delen av øya. Vi skulle få være med Anne Marie som har jobbet i regionen for noen år siden. Fortiden er hun i Antsirabe, hvor hun styrer på med forskjellige prosjekt ,men før hun og Gunvor som jeg fortalte om for to uker siden reiste hjem måtte hun opp til gamle trakter for å hilse på bekjente. Mona og jeg spurte fint om vi kunne ta følge for det er sjelden man har gleden av å ha med lokalekjente guider når vi er ute og reiser til ulendte strøk. For ulent er det, akkurat det er det vel ikke så mye tvil om. Med bil fra Antsirabe ( der som vi bor for tiden )og opp til Sambava 71 mil lenger nord i luft linje tar det minimum tre dager dersom man kjører kontinuerlig. Det gjorde heldig vis ikke vi. En tur retur billett koster nå i lav sesong litt over 1200 norske kroner og det fant vi ut at vi kunne unne oss til en slik tur. Alternativet hadde vært ”lastebil ” i noen dager, men dersom man ikke er utrolig eventyrlysten og i tillegg har en utpreget trangt til å ha det vondt i noen dager så er fly langt mer å foretrekke. Vi hadde propellfly opp og jetfly ned. Det hele var unnagjort på under to timer, og flyturen var en sann fornøyelse.

Flyet var helt fullt og om bord hadde vi med oss alskens remedier. Her nede hvor vi befinner oss til daglig er det ligger temperaturen en plass mellom 15 og 25, Der opppe i Nord er det tropisk klima, med en temperatur rund 30 uansett på døgner. Derfor har de vanskeligheter med dyrke enkelte grønnsaker og enkelte fruktslag. I Sambava er det vanilje og kokos som gjelder men det skal jeg komme litt tilbake til etter hvert. Vi hadde med oss gulrøtter, snittbønner, epler og pærer som en liten gave fra sydeligere og kaldere strøk. Gavene ble overlevert til de som stod å ventet på oss op flyplassen. For det er det som er så kjekt å reise med folk som har bodd i området før, det meste er ordnet på forhånd, man slipper å stresse for å få seg hotell og andre nødvendigheter. Så hva kan man si om Sambava ?

14ºSør - 50ºøst er dette en av de nordlige byene på Madagaskar. Byen ligger nærmere ekvator enn det vi gjøre her nede og der er derfor et betydelig varmere klima der oppe nå i varmetiden. I tillegg ligger den på østkysten hvor det stort sett alltid er fuktig og varmt. Da vi kom ut av flyet slo varmen i mot oss, og vi som kom fra behagelige 22 grader i hovedstaden merket fort at langbukser og tykke bomullsskjorter ikke var helt det rette antrekket å frekventer i. Her var det om å gjøre å komme seg til bungalowen fortest mulig slik at man fikk på seg litt letterre klær. Vi hadde bestilt plass nede ved havet, på en middels fin overnattingssted som het Las Palmas.

Byen er mest kjent for å være hovedsete for vannliljeproduksjon på øya med tilhørende utsikter for å gjøre gode penger på det, I tillegge er det stor produksjon av kokos i området. Også nellik og gull er råvarer som finnes i området. Dette gir seg utslag i at folk som regel har det de trenger dersom de vil ha det. Folkene som bor i byen går uklanderlig antrukket i flotte klær. De pryder seg med gull i alle varianter og selv småjentene har voldsomme øredobber av gull når de skal på skolen. At det er mye penger blant folk er vel ikke så rart da en kilo vanilje selges for 2500 000 Mgf eller ca 3000 Nkr fra produsent. Og når man tenker på at en vanlig industriarbeider lønn ligger en plass på mellom 7 og 8000 mgf (10 Nkr) sier det seg selv av man i visse perioder kan gjøre gode penger. Men der det er mye penger i omløp er det jo også kjeltringer. Fra å være en fredelig plett på denne enorme øya har Sambava i dag store problemer med tjuvbander som sniker seg inn og robber de lokale vanilje baronene, i tillegg er korrupsjon blitt svært utbredt i området. Det det florerer av biler i byen , og godt over 90 % av bilene er gamle men godt vedlikeholdte renault 4’er dette er jo sjarmerende biler som fungerer utmerket som by drosje i Samabva, bortsett fra at det selvsagt er alt for mange av dem. PÅ meg virker det som om alle som har lyst og har en renault 4 kan starte å kjøre taxi. Dersom 10 % av dem hadde eksistert hadde det fortsatt vært rikelig med drosjer i Sambava, men drosjene er der og sammen med en hel haug av firehjulstekkere som har kommer sammen med den økte etterspørselen av vanilje…. Jeg glemte vist å si at det ikke finnes en eneste kjøreskole i området det, men hva gjør vel det når et førerkort kan fåes for la oss si 100 g vanilje …..
Vel Annemarie, Gunvor, Mona og meg fant oss godt til rette ved strandkanten på en plass som heter las Palmas, og under kokospalmene kunne vi ha ligget og dovnet oss hele oppholdet dersom vi hadde vært vanlig turister, men vi hadde en jobbe å gjøre, og som alltid når Mona og jeg er ute på nye plasser er det om å gjøre å få en oversikt over hvilke tilbud som finnes på overnattingsfronten og serveringsfronten. Det kan kanskje høres idyllisk ut, men i 33 graders varmer i skyggen er det faktisk ingen udel fornøyelse å traske byen rundt for å få en oversikt over hvor mange hotellrom de forskjelleige etablissementene har eller hvor mange som kan spise frokost på et hotell av gangen, men vi kom oss jo igjennom oppdraget denne gangen også, og innimellom var det jo tid til å nyte strandlivet, Vannet holdt behagelige ca 27ºC og det var akkurat passe for oss …. , faktisk var det litt kaldt for oss med det samme vi kom fra 33 grader på landt og uti det indiske hav, men man blir fort vandt til det.

Etter den obligatoriske jobberunden var vi ivrige etter å se hvilke andre attraksjoner byen hadde å by på. Byen er ganske lang med salgsbroder på hver sin side av eller oppå fortauet.
På torget solgte man fersk fisk fra det Indiske hav. Og langs bodene selger man alt man egentlig har behov for. Altt fra sykkeldeler ( man kan faktisk sette sammen sin egen sykkel bare ved å hente inn forskjellige deler fra a til å her nede) til fotballer og fancy piratproduserte klær.


Livet i byen bærere preg av at det er varmt og fuktig. Midt på dagen tar folk det med ro. I stekende sol og uten klimaanlegg er det ikke så mye annet å gjøre. Det er helst tidlig på morgenen og noen timer før det blir mørkt at man er mest effektive. Vi hadde en middagsavtale på kvelden med noen bekjente av Anne Marie, så vi ruslet litt rundt i byen før vi reiste opp for å hilse på vertskapet som hadde invitert oss på mat.
DE bodde en halv time med bil fra sentrum. Selvsagt ble vi behørig hentet av en staselig bil Det ble disket opp med tre retters middag , som bestod av en tomat salat, fisk, høne, ris og deilig ananas til dessert. Ny plukket selvsagt … det var ikke før etterpå at vi fikk høre at hun som laget maten hadde brukt mye av det som vi hadde med som presanger til middagen. Hadde jeg vist dette skulle jeg ha spist i med mer andakt etter som grønnsakene da hadde vært fraktet mer en 700 km for å bli servert oss. Det hele var en svært hyggelig (men varm da jeg måtte ha på langbukse og skjorte ) kveld. For oss var det også litt morsomt å se på de levende mygg fangernen som var ansatt hos vertskapet. Gekkoer var travelt opptatt hele kvelden med å holde huset tomt for mygg og andre småkryp. At de hadde hele huset som arbeidsplasse gjorde ingen ting. Man måtte bare være litt forkiktig når man satte ned kaffekoppen slik at ingen av gekkoene ble skadet.

Dagen etter gikk turen til kokos plantasjen hvor vi virkelig skulle få se på produksjon og foredling av kokos. Enorme området i regionen er satt av til Kokos produksjon, og kokos er minsanten en anvendelig råvare. Den kan brukes til for eksempel ; kokosmelk, pulver , masse , såpe, olje , koster, poleringsmiddel, delfiafett, knapper ( man lager knapper av skallet ) + en hel del andre ting som jeg ikke fikk med meg i farten. ) Vi besøkte først en planteskole for kokos, Her ble vi hjertelig mottatt og servert kokos fra palmene . vi fikk høre om hvordan de stadig forsker på hvordan de skal få bedre avlinger og hvordan man krysser kokos fra Madagaskar med andre kokoser for tidligere å begynne å høste av palmene.
Jeg tror jeg avslutter her for denne gang og så får dere en ny rapport om ikke så alt for lenge.