Sambava2
Sist fortalte jeg om kokos planteskoklen vi var å besøkte. Skolen som er statlig drevet får frem kokos planter som de selger for ca 5 kroner stykke. Detter er big business her oppe og salget av kokos går strykende. Etter panteskole besøket kjørte vi et lite stykke videre og ned til foredlingsanlegget for kokos. Her stod folk i bar overkopp og renset kokos for harde livet. Kokosen ble også sortert i forksjellige kvaliteter. En kvalitet ble tørket og røkt på stedet. Produktene fra en annen kvalitet skulle brukes til såpe. Men før den kom til dette stedet fikk vi smake litt på kokos ”kjøtt” som var røkt og tørket. Det var utrolig godt å smake som snacks.
Arbeiderne på fabrikken tjente etter gassisk forhold ganske godt, og alle som ville ha arbeid kunne få det. Men selv om kokos produksjon er en helårs geskjeft var det lavsesong når vi var der. Når det var full produksjon var det kokos nøtter inne på området så langt øyet kunne se. Etter en innføring i produksjonen på anlegget, en inspeksjon av de forskjellige røykovnene ved anlegget som ble på passet manuelt og fyrt med kokosnøttskall gikk turen videre for å se på en kvern som fremstilte kokosnøtt olje. Dette fantastiske produktet brukes i skjønnhetsindustrien til balsam, og som massasjeolje. Akkurat når vi var der stod produksjonen stille, fordi de renset maskineriet, men til vanlig var det full produksjon av denne typen varer. Kokos plantasjene holder som oftest til ikke så langt unna havet/ sjøen fordi pantene trenger et mineral som finnes i saltvann.
Etter denne flotte omvisingen reiste vi videre for å sjekke ut det som i sannhet kan kalles sambakvas gull. For en vanlig gasser må en vanilje plante fortone seg som en egen gullgruve. Platen er en orkidé som lever i symbiose med andre planter. Den klarer altså ikke å leve uten en anen plante som dem kan knytte seg opp til. I 1997 kom det en del fagfolk til regionen for å gi bøndene i området opplæring slik at man kan utnytte de gode klimaforholdene i området. Vanilje orkideen krever perfekte forhold for at den skal gi avkastning av ypperste kvalitet og det får de her oppe. Før jeg kom opp forestilte jeg meg at vi måtte inn i jungelen og beskue en og annen vaniljeplante som vokste i harmoni med resten av regnskogen. Dette var vel også til en viss grad tilfelle før man viste bedre. Men i dag har man altså fått et litt mer vitenskapelig syn på saken. Planten står omtrent som i en vin gård, Det er nøyaktig to meter fra hver orkidé. Trærne som blir brukt som ”hjelpe tre" er spesielt utviklet med tanke på tykk bark slik at de ikke blir ødelagt av den kraftig orkidéplanten som suger seg fast langs hele treet og snylter på næringen. Også her driver man med kryssing for på den måten å få større avkastning. Plantene bestøves for hånd av damer i området. Dette er beinhardt arbeid, og man skal ikke bestøve alle blomstene på en orkidé. Dersom man bestøver for mange blomstre vil ”belgen ” kjempe om næringen og ikke få optimale vekstvilkår. Man regner det optimale som 8-12 vaniljestenger pr stilk. Produksjonen i området hat gått opp, siden man har fått inn kvalitets sikrede produksjons metoder. Likeens har prisen gått opp så de som driver stort gjør gode penger. Innhøsting av vanilje skjer i juni/juli og utover et par måneder. Den videre foredlingsprosessen er minst like viktig for å få et godt resultat.
Først plukkes vaniljen for hånd. Deretter skal den kokes i nøyaktig et visst antall minutter i et vannbad på 65ºC på vedfyrt bål. Deretter skal den tørkes i en vist periode i solen, så skal den sorteres inn i de forskjellige kvalitetene som finnes. De sorterers både etter lengde og aroma. Enkelte av de nye sortene som de har eksperimenter med er utrolig lange og store, men vanillin innholdet, altså det som gir den berømte smaken av vanilje er ikke så stort og aromaen er ikke så intens i denne nye sorten som i den gamle. Derfor blir det stadig vekk forsket på nye produksjons og kryssings metoder. Det som er litt trist er at det her som på andre steder på øya av og til tenkes kortsikt profitt i stedet for å tenke på å bygge opp et langvarig tillit forhold til leverandører. Derfor er det noe smartinger som fant ut at dersom de fikk pris for vanilje etter kilospris prinsippet fikk de altså mer desto tyngre vaniljen var og da tenkte de at det jo lurt dersom vaniljen var så tung som mulig. Derfor var det noen smarte sjeler som puttet spiker i vaniljen for at den skulle bli tyngre og slik få mer for kiloen for vaniljen sin. Dette går bra førte gangen man gjør det, og kanskje det går greit andre gange man gjøre det, men etter tre ganger med samme spikerholdige vaniljestang vil folk og oppkjøperer finne andre leverandører og dermed er det her noen få som klarer å ødelegge for ganske mange andre ærlige sjeler. Vel det var vel det vi hadde å si om Sambava. For den som er interessert i et reisemål litt utenom det vanlig så er Sambava på Madagaskar absolutt å anbefale.
Neste uke skal dere få høre om stor fint besøk på den Norske skole området her i Antsirabe.
Ha en fin uke ! H
Hallvor 04
Venner
Lekebil og en venn
fredag, februar 27, 2004
søndag, februar 15, 2004
15 februar 2004
Sambavatur
På grunn av hyggelig reisefølge og gunstige flyprisbilletter nå i lavsesongen, fikk vi en uventet anledning til å besøke den Nordlige delen av øya. Vi skulle få være med Anne Marie som har jobbet i regionen for noen år siden. Fortiden er hun i Antsirabe, hvor hun styrer på med forskjellige prosjekt ,men før hun og Gunvor som jeg fortalte om for to uker siden reiste hjem måtte hun opp til gamle trakter for å hilse på bekjente. Mona og jeg spurte fint om vi kunne ta følge for det er sjelden man har gleden av å ha med lokalekjente guider når vi er ute og reiser til ulendte strøk. For ulent er det, akkurat det er det vel ikke så mye tvil om. Med bil fra Antsirabe ( der som vi bor for tiden )og opp til Sambava 71 mil lenger nord i luft linje tar det minimum tre dager dersom man kjører kontinuerlig. Det gjorde heldig vis ikke vi. En tur retur billett koster nå i lav sesong litt over 1200 norske kroner og det fant vi ut at vi kunne unne oss til en slik tur. Alternativet hadde vært ”lastebil ” i noen dager, men dersom man ikke er utrolig eventyrlysten og i tillegg har en utpreget trangt til å ha det vondt i noen dager så er fly langt mer å foretrekke. Vi hadde propellfly opp og jetfly ned. Det hele var unnagjort på under to timer, og flyturen var en sann fornøyelse.
Flyet var helt fullt og om bord hadde vi med oss alskens remedier. Her nede hvor vi befinner oss til daglig er det ligger temperaturen en plass mellom 15 og 25, Der opppe i Nord er det tropisk klima, med en temperatur rund 30 uansett på døgner. Derfor har de vanskeligheter med dyrke enkelte grønnsaker og enkelte fruktslag. I Sambava er det vanilje og kokos som gjelder men det skal jeg komme litt tilbake til etter hvert. Vi hadde med oss gulrøtter, snittbønner, epler og pærer som en liten gave fra sydeligere og kaldere strøk. Gavene ble overlevert til de som stod å ventet på oss op flyplassen. For det er det som er så kjekt å reise med folk som har bodd i området før, det meste er ordnet på forhånd, man slipper å stresse for å få seg hotell og andre nødvendigheter. Så hva kan man si om Sambava ?
14ºSør - 50ºøst er dette en av de nordlige byene på Madagaskar. Byen ligger nærmere ekvator enn det vi gjøre her nede og der er derfor et betydelig varmere klima der oppe nå i varmetiden. I tillegg ligger den på østkysten hvor det stort sett alltid er fuktig og varmt. Da vi kom ut av flyet slo varmen i mot oss, og vi som kom fra behagelige 22 grader i hovedstaden merket fort at langbukser og tykke bomullsskjorter ikke var helt det rette antrekket å frekventer i. Her var det om å gjøre å komme seg til bungalowen fortest mulig slik at man fikk på seg litt letterre klær. Vi hadde bestilt plass nede ved havet, på en middels fin overnattingssted som het Las Palmas.
Byen er mest kjent for å være hovedsete for vannliljeproduksjon på øya med tilhørende utsikter for å gjøre gode penger på det, I tillegge er det stor produksjon av kokos i området. Også nellik og gull er råvarer som finnes i området. Dette gir seg utslag i at folk som regel har det de trenger dersom de vil ha det. Folkene som bor i byen går uklanderlig antrukket i flotte klær. De pryder seg med gull i alle varianter og selv småjentene har voldsomme øredobber av gull når de skal på skolen. At det er mye penger blant folk er vel ikke så rart da en kilo vanilje selges for 2500 000 Mgf eller ca 3000 Nkr fra produsent. Og når man tenker på at en vanlig industriarbeider lønn ligger en plass på mellom 7 og 8000 mgf (10 Nkr) sier det seg selv av man i visse perioder kan gjøre gode penger. Men der det er mye penger i omløp er det jo også kjeltringer. Fra å være en fredelig plett på denne enorme øya har Sambava i dag store problemer med tjuvbander som sniker seg inn og robber de lokale vanilje baronene, i tillegg er korrupsjon blitt svært utbredt i området. Det det florerer av biler i byen , og godt over 90 % av bilene er gamle men godt vedlikeholdte renault 4’er dette er jo sjarmerende biler som fungerer utmerket som by drosje i Samabva, bortsett fra at det selvsagt er alt for mange av dem. PÅ meg virker det som om alle som har lyst og har en renault 4 kan starte å kjøre taxi. Dersom 10 % av dem hadde eksistert hadde det fortsatt vært rikelig med drosjer i Sambava, men drosjene er der og sammen med en hel haug av firehjulstekkere som har kommer sammen med den økte etterspørselen av vanilje…. Jeg glemte vist å si at det ikke finnes en eneste kjøreskole i området det, men hva gjør vel det når et førerkort kan fåes for la oss si 100 g vanilje …..
Vel Annemarie, Gunvor, Mona og meg fant oss godt til rette ved strandkanten på en plass som heter las Palmas, og under kokospalmene kunne vi ha ligget og dovnet oss hele oppholdet dersom vi hadde vært vanlig turister, men vi hadde en jobbe å gjøre, og som alltid når Mona og jeg er ute på nye plasser er det om å gjøre å få en oversikt over hvilke tilbud som finnes på overnattingsfronten og serveringsfronten. Det kan kanskje høres idyllisk ut, men i 33 graders varmer i skyggen er det faktisk ingen udel fornøyelse å traske byen rundt for å få en oversikt over hvor mange hotellrom de forskjelleige etablissementene har eller hvor mange som kan spise frokost på et hotell av gangen, men vi kom oss jo igjennom oppdraget denne gangen også, og innimellom var det jo tid til å nyte strandlivet, Vannet holdt behagelige ca 27ºC og det var akkurat passe for oss …. , faktisk var det litt kaldt for oss med det samme vi kom fra 33 grader på landt og uti det indiske hav, men man blir fort vandt til det.
Etter den obligatoriske jobberunden var vi ivrige etter å se hvilke andre attraksjoner byen hadde å by på. Byen er ganske lang med salgsbroder på hver sin side av eller oppå fortauet.
På torget solgte man fersk fisk fra det Indiske hav. Og langs bodene selger man alt man egentlig har behov for. Altt fra sykkeldeler ( man kan faktisk sette sammen sin egen sykkel bare ved å hente inn forskjellige deler fra a til å her nede) til fotballer og fancy piratproduserte klær.
Livet i byen bærere preg av at det er varmt og fuktig. Midt på dagen tar folk det med ro. I stekende sol og uten klimaanlegg er det ikke så mye annet å gjøre. Det er helst tidlig på morgenen og noen timer før det blir mørkt at man er mest effektive. Vi hadde en middagsavtale på kvelden med noen bekjente av Anne Marie, så vi ruslet litt rundt i byen før vi reiste opp for å hilse på vertskapet som hadde invitert oss på mat.
DE bodde en halv time med bil fra sentrum. Selvsagt ble vi behørig hentet av en staselig bil Det ble disket opp med tre retters middag , som bestod av en tomat salat, fisk, høne, ris og deilig ananas til dessert. Ny plukket selvsagt … det var ikke før etterpå at vi fikk høre at hun som laget maten hadde brukt mye av det som vi hadde med som presanger til middagen. Hadde jeg vist dette skulle jeg ha spist i med mer andakt etter som grønnsakene da hadde vært fraktet mer en 700 km for å bli servert oss. Det hele var en svært hyggelig (men varm da jeg måtte ha på langbukse og skjorte ) kveld. For oss var det også litt morsomt å se på de levende mygg fangernen som var ansatt hos vertskapet. Gekkoer var travelt opptatt hele kvelden med å holde huset tomt for mygg og andre småkryp. At de hadde hele huset som arbeidsplasse gjorde ingen ting. Man måtte bare være litt forkiktig når man satte ned kaffekoppen slik at ingen av gekkoene ble skadet.
Dagen etter gikk turen til kokos plantasjen hvor vi virkelig skulle få se på produksjon og foredling av kokos. Enorme området i regionen er satt av til Kokos produksjon, og kokos er minsanten en anvendelig råvare. Den kan brukes til for eksempel ; kokosmelk, pulver , masse , såpe, olje , koster, poleringsmiddel, delfiafett, knapper ( man lager knapper av skallet ) + en hel del andre ting som jeg ikke fikk med meg i farten. ) Vi besøkte først en planteskole for kokos, Her ble vi hjertelig mottatt og servert kokos fra palmene . vi fikk høre om hvordan de stadig forsker på hvordan de skal få bedre avlinger og hvordan man krysser kokos fra Madagaskar med andre kokoser for tidligere å begynne å høste av palmene.
Jeg tror jeg avslutter her for denne gang og så får dere en ny rapport om ikke så alt for lenge.
På grunn av hyggelig reisefølge og gunstige flyprisbilletter nå i lavsesongen, fikk vi en uventet anledning til å besøke den Nordlige delen av øya. Vi skulle få være med Anne Marie som har jobbet i regionen for noen år siden. Fortiden er hun i Antsirabe, hvor hun styrer på med forskjellige prosjekt ,men før hun og Gunvor som jeg fortalte om for to uker siden reiste hjem måtte hun opp til gamle trakter for å hilse på bekjente. Mona og jeg spurte fint om vi kunne ta følge for det er sjelden man har gleden av å ha med lokalekjente guider når vi er ute og reiser til ulendte strøk. For ulent er det, akkurat det er det vel ikke så mye tvil om. Med bil fra Antsirabe ( der som vi bor for tiden )og opp til Sambava 71 mil lenger nord i luft linje tar det minimum tre dager dersom man kjører kontinuerlig. Det gjorde heldig vis ikke vi. En tur retur billett koster nå i lav sesong litt over 1200 norske kroner og det fant vi ut at vi kunne unne oss til en slik tur. Alternativet hadde vært ”lastebil ” i noen dager, men dersom man ikke er utrolig eventyrlysten og i tillegg har en utpreget trangt til å ha det vondt i noen dager så er fly langt mer å foretrekke. Vi hadde propellfly opp og jetfly ned. Det hele var unnagjort på under to timer, og flyturen var en sann fornøyelse.
Flyet var helt fullt og om bord hadde vi med oss alskens remedier. Her nede hvor vi befinner oss til daglig er det ligger temperaturen en plass mellom 15 og 25, Der opppe i Nord er det tropisk klima, med en temperatur rund 30 uansett på døgner. Derfor har de vanskeligheter med dyrke enkelte grønnsaker og enkelte fruktslag. I Sambava er det vanilje og kokos som gjelder men det skal jeg komme litt tilbake til etter hvert. Vi hadde med oss gulrøtter, snittbønner, epler og pærer som en liten gave fra sydeligere og kaldere strøk. Gavene ble overlevert til de som stod å ventet på oss op flyplassen. For det er det som er så kjekt å reise med folk som har bodd i området før, det meste er ordnet på forhånd, man slipper å stresse for å få seg hotell og andre nødvendigheter. Så hva kan man si om Sambava ?
14ºSør - 50ºøst er dette en av de nordlige byene på Madagaskar. Byen ligger nærmere ekvator enn det vi gjøre her nede og der er derfor et betydelig varmere klima der oppe nå i varmetiden. I tillegg ligger den på østkysten hvor det stort sett alltid er fuktig og varmt. Da vi kom ut av flyet slo varmen i mot oss, og vi som kom fra behagelige 22 grader i hovedstaden merket fort at langbukser og tykke bomullsskjorter ikke var helt det rette antrekket å frekventer i. Her var det om å gjøre å komme seg til bungalowen fortest mulig slik at man fikk på seg litt letterre klær. Vi hadde bestilt plass nede ved havet, på en middels fin overnattingssted som het Las Palmas.
Byen er mest kjent for å være hovedsete for vannliljeproduksjon på øya med tilhørende utsikter for å gjøre gode penger på det, I tillegge er det stor produksjon av kokos i området. Også nellik og gull er råvarer som finnes i området. Dette gir seg utslag i at folk som regel har det de trenger dersom de vil ha det. Folkene som bor i byen går uklanderlig antrukket i flotte klær. De pryder seg med gull i alle varianter og selv småjentene har voldsomme øredobber av gull når de skal på skolen. At det er mye penger blant folk er vel ikke så rart da en kilo vanilje selges for 2500 000 Mgf eller ca 3000 Nkr fra produsent. Og når man tenker på at en vanlig industriarbeider lønn ligger en plass på mellom 7 og 8000 mgf (10 Nkr) sier det seg selv av man i visse perioder kan gjøre gode penger. Men der det er mye penger i omløp er det jo også kjeltringer. Fra å være en fredelig plett på denne enorme øya har Sambava i dag store problemer med tjuvbander som sniker seg inn og robber de lokale vanilje baronene, i tillegg er korrupsjon blitt svært utbredt i området. Det det florerer av biler i byen , og godt over 90 % av bilene er gamle men godt vedlikeholdte renault 4’er dette er jo sjarmerende biler som fungerer utmerket som by drosje i Samabva, bortsett fra at det selvsagt er alt for mange av dem. PÅ meg virker det som om alle som har lyst og har en renault 4 kan starte å kjøre taxi. Dersom 10 % av dem hadde eksistert hadde det fortsatt vært rikelig med drosjer i Sambava, men drosjene er der og sammen med en hel haug av firehjulstekkere som har kommer sammen med den økte etterspørselen av vanilje…. Jeg glemte vist å si at det ikke finnes en eneste kjøreskole i området det, men hva gjør vel det når et førerkort kan fåes for la oss si 100 g vanilje …..
Vel Annemarie, Gunvor, Mona og meg fant oss godt til rette ved strandkanten på en plass som heter las Palmas, og under kokospalmene kunne vi ha ligget og dovnet oss hele oppholdet dersom vi hadde vært vanlig turister, men vi hadde en jobbe å gjøre, og som alltid når Mona og jeg er ute på nye plasser er det om å gjøre å få en oversikt over hvilke tilbud som finnes på overnattingsfronten og serveringsfronten. Det kan kanskje høres idyllisk ut, men i 33 graders varmer i skyggen er det faktisk ingen udel fornøyelse å traske byen rundt for å få en oversikt over hvor mange hotellrom de forskjelleige etablissementene har eller hvor mange som kan spise frokost på et hotell av gangen, men vi kom oss jo igjennom oppdraget denne gangen også, og innimellom var det jo tid til å nyte strandlivet, Vannet holdt behagelige ca 27ºC og det var akkurat passe for oss …. , faktisk var det litt kaldt for oss med det samme vi kom fra 33 grader på landt og uti det indiske hav, men man blir fort vandt til det.
Etter den obligatoriske jobberunden var vi ivrige etter å se hvilke andre attraksjoner byen hadde å by på. Byen er ganske lang med salgsbroder på hver sin side av eller oppå fortauet.
På torget solgte man fersk fisk fra det Indiske hav. Og langs bodene selger man alt man egentlig har behov for. Altt fra sykkeldeler ( man kan faktisk sette sammen sin egen sykkel bare ved å hente inn forskjellige deler fra a til å her nede) til fotballer og fancy piratproduserte klær.
Livet i byen bærere preg av at det er varmt og fuktig. Midt på dagen tar folk det med ro. I stekende sol og uten klimaanlegg er det ikke så mye annet å gjøre. Det er helst tidlig på morgenen og noen timer før det blir mørkt at man er mest effektive. Vi hadde en middagsavtale på kvelden med noen bekjente av Anne Marie, så vi ruslet litt rundt i byen før vi reiste opp for å hilse på vertskapet som hadde invitert oss på mat.
DE bodde en halv time med bil fra sentrum. Selvsagt ble vi behørig hentet av en staselig bil Det ble disket opp med tre retters middag , som bestod av en tomat salat, fisk, høne, ris og deilig ananas til dessert. Ny plukket selvsagt … det var ikke før etterpå at vi fikk høre at hun som laget maten hadde brukt mye av det som vi hadde med som presanger til middagen. Hadde jeg vist dette skulle jeg ha spist i med mer andakt etter som grønnsakene da hadde vært fraktet mer en 700 km for å bli servert oss. Det hele var en svært hyggelig (men varm da jeg måtte ha på langbukse og skjorte ) kveld. For oss var det også litt morsomt å se på de levende mygg fangernen som var ansatt hos vertskapet. Gekkoer var travelt opptatt hele kvelden med å holde huset tomt for mygg og andre småkryp. At de hadde hele huset som arbeidsplasse gjorde ingen ting. Man måtte bare være litt forkiktig når man satte ned kaffekoppen slik at ingen av gekkoene ble skadet.
Dagen etter gikk turen til kokos plantasjen hvor vi virkelig skulle få se på produksjon og foredling av kokos. Enorme området i regionen er satt av til Kokos produksjon, og kokos er minsanten en anvendelig råvare. Den kan brukes til for eksempel ; kokosmelk, pulver , masse , såpe, olje , koster, poleringsmiddel, delfiafett, knapper ( man lager knapper av skallet ) + en hel del andre ting som jeg ikke fikk med meg i farten. ) Vi besøkte først en planteskole for kokos, Her ble vi hjertelig mottatt og servert kokos fra palmene . vi fikk høre om hvordan de stadig forsker på hvordan de skal få bedre avlinger og hvordan man krysser kokos fra Madagaskar med andre kokoser for tidligere å begynne å høste av palmene.
Jeg tror jeg avslutter her for denne gang og så får dere en ny rapport om ikke så alt for lenge.
fredag, februar 06, 2004
06 februar 2004
Livet på Antsirabe for tiden.
For tiden er vi som dere sikkert skjønner på Antsirabe og jobber. Vi har gode arbeidsdager fra 08 til 12 og fra 14 30 til 1600. Vi holder på å forberede året som kommer. Mona er i full gang med å forberede påske turen som dette året skal gå ned til Mahajunga. Videre planlegger hun et tur vi har valgt å kalle aktiv ferie. Vi har lagt ut en lenke til fjorårets aktive ferie helt øverst på denne siden. Det hele var en fin opplevelse i fjor, og jeg tror det blir like vellykket også i år. Så dersom det er noen som føler at det har lyst til å komme ned å se hvordan vi har det her, i tillegg til også å få med seg en skikkelig tur så anbefaler vi på det varmeste å melde seg på så raskt som mulig. Jeg og Mona reiser hjem nå så snart perioden vår er ferdig i Mai, men vi får da heldigvis være noen måneder lengre på grunn av denne turen og det setter vi stor pris på. Her i kveld skal vi ha Domino kveld i kveld. Vi har hengt opp plakat til alle på tunet og pizza deigen står klar til heving så alt er altså duket for en skikkelig fest kveld. Vi synes det er morsomt å arrangere og så er det jo kjekt å komme sammen i en sosial sammenheng av og til.
For litt under en uke siden var vi i Fianar for å orden noe visa papirer til Mona. Det pussige er jo at det er kun hun som må fikse disse papirene. Vi to var i januar i fjor og snakket med de samme folkene, fylte ut de samme papirene og gav myndighetene de samme opplysningene, og likevel greier de altså ikke å gi oss lik visum varighet. Så Monas visum gikk egentlig ut i fjor til jul, men fordi vi har snakket med myndighetnett om å søke om nytt visum får hun nå være i landet frem til midt Mai. Deretter venter en ny tur ned til Fianar hvor vi skal snakke med enda flere folk for så å få et nytt stempel hvor det står at vi kan være her til august…., og da er jo perioden vår over så da spiller det ingen rolle om vi får lov til å være her eller ikke.
Samtidig med at vi var i Fianar kom en av de større syklonene og feide over deler av øya. Man snakker vind opp i 100 -140 km/t i kasene og det er mye her nede når hytter og hus er bygget av bølgeblikk og murstein. Mange tre har veltet og i enkelte byer nord i landet har syklonen herjet ganske hardt. Her i Antsirabe gikk det en del tre i hovedalleen som tok med seg en del strøm og telefonledninger. Dermed var vi uten strøm og telefin noen timer, men heldigvis så kom den tilbake ganske kjapt. Det finnes de som har det verre enn oss i disse syklon tider. De aller fleste er svært sårbare her nede, mesteparten balansere på en hårfin balansegang i dagliglivet, og når slike uforutsette hendelser kommer er det svært sjelden at man har klart å spare noe til vanskelige tider.
VI reiser opp til Sambava i morgen. Vi skal være med de to damene som jeg snakket om i forrige uke. En av disse ”veteranen ” har jobbet et år oppe i Sambava og vi synes vi er svært heldige som får bli med på tur med såpass gode guider.
Vel det var litt for i kveld. Dere får ha en fin helg så skal jeg skrive litt om Sambava turen når vi kommer ned igjen.
For tiden er vi som dere sikkert skjønner på Antsirabe og jobber. Vi har gode arbeidsdager fra 08 til 12 og fra 14 30 til 1600. Vi holder på å forberede året som kommer. Mona er i full gang med å forberede påske turen som dette året skal gå ned til Mahajunga. Videre planlegger hun et tur vi har valgt å kalle aktiv ferie. Vi har lagt ut en lenke til fjorårets aktive ferie helt øverst på denne siden. Det hele var en fin opplevelse i fjor, og jeg tror det blir like vellykket også i år. Så dersom det er noen som føler at det har lyst til å komme ned å se hvordan vi har det her, i tillegg til også å få med seg en skikkelig tur så anbefaler vi på det varmeste å melde seg på så raskt som mulig. Jeg og Mona reiser hjem nå så snart perioden vår er ferdig i Mai, men vi får da heldigvis være noen måneder lengre på grunn av denne turen og det setter vi stor pris på. Her i kveld skal vi ha Domino kveld i kveld. Vi har hengt opp plakat til alle på tunet og pizza deigen står klar til heving så alt er altså duket for en skikkelig fest kveld. Vi synes det er morsomt å arrangere og så er det jo kjekt å komme sammen i en sosial sammenheng av og til.
For litt under en uke siden var vi i Fianar for å orden noe visa papirer til Mona. Det pussige er jo at det er kun hun som må fikse disse papirene. Vi to var i januar i fjor og snakket med de samme folkene, fylte ut de samme papirene og gav myndighetene de samme opplysningene, og likevel greier de altså ikke å gi oss lik visum varighet. Så Monas visum gikk egentlig ut i fjor til jul, men fordi vi har snakket med myndighetnett om å søke om nytt visum får hun nå være i landet frem til midt Mai. Deretter venter en ny tur ned til Fianar hvor vi skal snakke med enda flere folk for så å få et nytt stempel hvor det står at vi kan være her til august…., og da er jo perioden vår over så da spiller det ingen rolle om vi får lov til å være her eller ikke.
Samtidig med at vi var i Fianar kom en av de større syklonene og feide over deler av øya. Man snakker vind opp i 100 -140 km/t i kasene og det er mye her nede når hytter og hus er bygget av bølgeblikk og murstein. Mange tre har veltet og i enkelte byer nord i landet har syklonen herjet ganske hardt. Her i Antsirabe gikk det en del tre i hovedalleen som tok med seg en del strøm og telefonledninger. Dermed var vi uten strøm og telefin noen timer, men heldigvis så kom den tilbake ganske kjapt. Det finnes de som har det verre enn oss i disse syklon tider. De aller fleste er svært sårbare her nede, mesteparten balansere på en hårfin balansegang i dagliglivet, og når slike uforutsette hendelser kommer er det svært sjelden at man har klart å spare noe til vanskelige tider.
VI reiser opp til Sambava i morgen. Vi skal være med de to damene som jeg snakket om i forrige uke. En av disse ”veteranen ” har jobbet et år oppe i Sambava og vi synes vi er svært heldige som får bli med på tur med såpass gode guider.
Vel det var litt for i kveld. Dere får ha en fin helg så skal jeg skrive litt om Sambava turen når vi kommer ned igjen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)