17.Mai
Hei alle sammen. Her sitter vi i Fianar og nyter omgivelsene av vårt nye hus. Vi resiste ned hit rett etter at vi var ferdig med 17.mai feiring I antsirabe. Vel vi får vel begynne med det første først.
Den store dagen , med nærmere 60 nordmenn med stort og smått var samlet til hyggelig sammenkomst ved den norske skolen på Antsirabe. I og med at vi bor i tredje etasje rett ved siden av skolen var det jo en heller lite strabasiøs ferd til festlighetene, men ting måtte jo forberedes. Det skulle bakes sjokolade kake, til kaffen, potet salat og pastsalast skulle lages til felles grilling på kvelden.

Dagen startet som mange 17 maier i Norge med pynting av hus og heim. Her var det laget passasjer i bambus med norske flagg som prydet hele tunet . Både hus og fe var rensvasket , og på tunet trippet (enn så lenge ….) akk så rene og oppstemte bunadskledde unger. Alt var duket for en hyggelig dag. Fra tana hadde konsulen tradisjonen tro tatt turen.(han hadde stått opp kl 5 for å være på plass til gudstjeneste kl 0900. )
Vi startet med gudstjeneste og avsynging av fedrelandssalmen og kongesangen. Katedralen som man kaller plassen hvor gudstjenesten holdes er i grunn en skolebygning som ble brukt av amerikanske misjonærer for en tid tilbake. Den var fint pyntet til fest, og alle som var tilstede var pyntet som om det var en hvilken som helst 17. mai i Norge.

Etter gudstjenesten samlet alle seg i skole gården og det ble arrangert tog rundt om på tunet. Vi sang alle de tradisjonelle 17 mai sangene. Stamningen var flott og mange mintes det samme toget for et år siden. Da var det politisk urologighet på Madagaskar , og man torde ikke arrangere tog i frykt for å provosere de politiske myndighetene. Men i år sang vi av hjertens lyst!.

Etter toget med hurra rop og fløyting fra barna gikk turen ned til skolen. Her var det satt opp en utearena hvor vi skulle ha det offisielle programmet. Rektor åpnet høytidelig med å ønske oss alle hjertelig velkommen. Deretter var det prolog av en av de Norske på Madagaskar. Deretter var det konsulen som sendte sine hilsninger. Han hadde også med seg hilsener fra Kong Harald som ble høytidelig opplest.

Etter konsulen var det tradisjonen tro 17 mai tale. Dette året var det Liv Vågen som hadde fått den æren. Hun snakket om et multikulturellt samfunn og drog paralleller fra det frie Norge, til Madagaskar som akkurat nå kan sies å ha tatt et stort skritt mot et stabilt demokrati etter president valget i fjor.

Jeg har for min egen del alltid hatt et fint forhold til 17. mai. Enten det har vært korps eller kor så har jeg hatt ting på agendaen denne dagen. Å feire 17 mai i et annet land har jeg gjort en gang før ( i USA) . Også i USA var vi en gjeng Nordmenn som var samlet for å feire dagen. Jeg vet ikke, men det er et eller annet med at man setter pris på å ha noe i felleskap med andre Nordmenn som gjør meg stolt. Det er koselig å ferie 17 mai, og jeg liker å kunne ha en såpass fin tradisjon sammen med andre flotte mennesker. Det gjør meg stolt av å kunne dele en såpass fin anledning med andre venner.

Etter talen var det ungene på DNS som skulle i Ilden. De en lærer på Skolen hadde laget syngespill om …..

Her var det vikinger og frankere , nonner og papegøyer , historien om … som måtte reise opp til Norden fra frenker land på kongens befaling for å prøve å gjøre rebellene i Nord til gode kristne. Stemningen var stor både oppe på scenen og nede i salen under skuespillet. Ungene hadde gjort en kjempe innsats med skuepillet og laget naturtro kostymer og kunne både replikker og sang på rams. En stor honnør bør gå til DNS både elever og lærere for den innsatsen de hadde lagt ned.

Etter underholdning var det selvfølgelig leker, is ,brus og pølser til alle som ville ha det. Her var det sekkeløp, potetløp , bowling o.s.v. alle norske deltok som hjelpere under ett eller annet arrangement. Jeg tror at både voksne og barn hadde en hyggelig dag.

Etter leken var det litt pause før vi var samlet til grilling av heltsekt gris+ grillspyd på kvelden. Deretter var det underholdning og kaffe og kaker til sent på kveld. Alt i alt en hyggelig dag med mange hyggelige aktiviteter og samtaler .

Dagen etter reiste vi tidlig nedover til Fianar. Det er jo her Hasina holder til og vi skulle begynne å jobbe for fullt hos henne mandag den 19. I Fianar har vi som sagt tidligere fått vårt eget hus. Det blir kalt Ermitage og er et staselig hus. Her har vi altså bodd nå siden forrige søndag. Turen ned gikk helt greit, og etter noen innkjøp har vi fått det ganke trivelig her oppe på toppen. Nabo kona har jobbet for Nordmenn i 20 år, og hun sa at hun svært gjerne ville hjelpe oss med middags laging og klessvask.

Men vi bor oppe på en topp ganske langt fra livet og larmen i sentrum. Det er i grunn helt greit bortsett fra at veien opp hit er ganske kronglete og i dårlig forfatning. Det betyr i klartekst at vi ikke kjører så mye av frykt for å ødelegge bilen. Når det er sagt er det visst serøse planer om å utbedre veien etter hvert …., Den skal være ferdig til ca 16 september og det er F.i.d ( et selskap som har tilknytning til verdensbanken så vidt jeg har skjønt ) som har fått anbudet. Dette betyr at det er serøse aktører i bildet som har god kunnskap om veibygging, Jeg har stor tro på veien skal bli bedre med det første.

Livet her i Fianar er litt forkskjellig fra livet i Antsirabe. Byen er den nest største på Madagaskar , men for oss vestlige er det tydelig at den befinner seg lengre borte fra hovedstaden, og nærmere forskjellige etniske grupper som har en sterk identitet. Butikkene her er ikke så vestlig inspirerte som i Tana og Antsirabe. Her er et uttall av stoff butikker hvor man kan kjøpe stoff til bluser og dresser. Dermed er det ikke så mye klessbutikker. Jern og metall butikker er det derimot flust av. De fleste kundene som vi best legger merke til er Bara men ; altså menn som kommer fra en gruppe som kalles Bara. Jeg har skrevet litt om dem før og det er artig å se i by bildet hvordan det skiller seg ut. De er høyreiste menn som går i shorts, berrføtt/ gjennomsiktige plastsandaler, strå hatt, og ofte en paraply som et slags våpen. Man kan vel si at Fianar for en vestlig blir mer eksotisk en Antsirabe. Her er den generelle levestandarden dårligere enn oppe rundt Tana og Antsirabe. Og dette underbygges ytterligere av at veiene ikke har fått penger til vedlikehold på evigheter. Like fullt har byen sjarm til tusen. De som jobber i butikkene er vennlige og interessert i å snakke med deg. Når det gjelder de aller fleste butikkene er de eid og drevet av indere. Jeg tør påstå at 90 % ++ av alle butikkeierne vi har sett er Indere/Pakistanere eller Kinesere. Men det er som regel noen gassere som hjelper til i butikken. Mange av butikkene har ikke selvbetjening. Det betyr at man må peke på det man skal ha og så er det en ansatt som finner frem varene man trenger. Det var vel slik i Norge og for ikke så lenge siden.

I Antsirabe var det Lørdag som var markedsdag. Her i Fianar er det fredag som er den store dagen. Fredag heter Zoma på gassisk og markedet har derfor fått dette navnet. Det ligger ikke langt unna der som vi jobber sammen med Hasina. Derfor tok vi oss en tur dit når vi var ferdige for uken hos Hasina. Det er absolutt en opplevelse å ga rundt de mange hundre utstillerne å se på det utvalget som finnes på torget. For vår del trengte vi ny skittentøyskurv til huset vårt denne fredagen. Man ser litt i rundt, man snakker med damene som selger, spør om prisen og pruter litt og så kjøper man en ting eller to. Selvfølgelig får vi masse oppmerksomhet når vi prøver oss med litt gassisk, og det er kjempe gøy å se hvordan vi blir møtt med vennlige smil og forbauselse( hva i all verdens dagen gjør de to kvitingene her ??) av de som jobber her.

For en allergiker er ikke dette akkurat den rette byen. I hvert fall ikke akkurat nå. For det første er det veiene. Når de er i den kondisjonen de er i akkurat nå er det mye veistøv og skit som ligger i luften. Dette legger seg i øynene og dermed har man det gående. I tillegg er det virkelig sesong for Julestjerner her på Madagaskar. Visste du at julestjernen vokser vilt her som store tre og at navner her er madagaskaria. Jeg tror at den har fått navnet for di den liker seg så godt her , og den finnes bokstaveligtalt over alt. For de som har et snev av allergi vet man at Julestjernen er en av de store stygge ulvene når det gjelder å fremkalle allergi hos sarte øyne. Derfor har jeg gått ei stund nå med konstant rennende øyne og nese. Jeg ser med glede frem til den dagen blomstringen av julestjerner er forbi her oppe i høylandet. Vel noe må man jo alltid ha å klage på ikke sant ?

Jeg har lagt inn info om en MC tur som vi arrangere fra 18 juli til 2.aug Infoen ligger under pekeren artikler oppe til høyre. For dere som er gira på sykkel er dette absolutt noe å tenke på. Jeg lover opplevelser på løpende bånd i en natur du aldri har sett maken til. Dersom det er noe dere lurer på så ta endelig kontakt, enten med oss eller med reiselederne.
Det var alt for nå
Ha det godt så lenge !!!