16 juni 2004

Nermer seg slutten
Hei og hopp
Nå begynner vi på ny giv siden sist har det i grunn hendt utrolig mye. VI har vært gjennom den store muse jakten , vi har feiret 17 mai, vi har vært på to forskjellige turer, vi har sendt av gårde en konteiner med flyttegods og vi har truffet en del turister som er på gjennomfart her i Antsirabe og som vi har kunne hjelpe til å få en flott opplevelse.


Dersom vi begynner med det første først så var det da 17 mai i strålende solskinn her på det Norske tunet. Undertagnede var med i kullissene sammen med fruen og et par andre for å stå for det praktiske med matstell og pynting. Dagen startet med gudstjeneste i en av bygningene her på tunet. Og fortsatte med tog, mat og aktiviteter som hører med på feiring av Nasjonaldagen vår. Her var det sekkeløp, potet løp trampoline hopp og mange andre aktiviteter. I anledning dagen hadde vår nye ambassadør ( du viste kanskje ikke dette, men Norge har vedtatt å opprette ny ambassade i landet , og dermed utvide de diplomatiske båndene mellom de landene. For tiden er ambassaden inne på et hotellrom på Hotellrom på Hotell Hilton i Hovedstaden, men etter hvert ( du vet ting tar tid i diplomatiet, huset som ambassaden skal være i må godkjennes av folk i UD som må komme ens ærend ned hit for å godkjenne huset ...) skal Norge få et eget ambassadebygg og dermed vil de diplomatiske båndene styrkes. Og derfor på 17 mai fikk altså besøk av den nye ambassadøren. Selvfølgelig sammen med sin kjære kone og like selvfølgelig sammen med general konsulen Odd Gunnar Heffermehl som har bodd på Madagaskar i mer enn 30 år.. De kom i staselig bil med privat sjåfør og var tilstede under store deler av feiringen. Forøvrig blir det spennende å se hvilken funksjon den nye
ambassadøren får. Norge har sagt at de vil prioritere utdanning og kamp mot korrupsjon.
På kvelden etter at det var spist både is og drukket brus, var det klart for første jobb av og med Lyngstad Cinema corp., og Grydland wide world mission som denne kvelden viste den verdensberømte filmen Sound of music med ingen ringere en Julie Andrews i hovedrollen. Filmen ble vist på storskjerm på den norske skolen til stor forlystelse for alle fremmøtte. Dette ble en umiddelbar suksess og absolutt alle var einige om at det hadde vore ein fin dag.

Sånn cirka midt på dagen følte undertegnede ar det var behov for noe kjølig å leske strupene med. Jeg fikk med en av de andre Norske som bor på tunet og gikk på nærmeste gaterestaurant for å få en iskald pils på Nasjonale dagen. Mens vi satt der og pratet og funderte på hvor det blir av oss når vi kommer til Norge ble vi kontaktet av en litt underlig person fra Australia som var i området for å kjøpe stein. Han spurte fint om han kunne sette seg ned å slå av en prat etter at han hadde fortært middagen sin. For oss var ikke dette noe problem så etter en stund fikk vi hyggelig besøk av Hennig fra Australia som egentlig var fra Østtyskland, men som hadde flakket rundt i verden på forskjellige steder og nå hadde funnet seg godt til rette i Darwin i Australia. Hennig kunne fortelle at han egentlig drev med blomster produksjon (Heliconia ??) men en dag i uka + på fritiden drev han å slipte smykkesteiner.
Han hadde nettopp kommet til Antsirabe. Hjemme i Australia hadde han fått tillatelse fra kona ( han nærmet seg 65 år nå men hadde spurt pent om lov til å reise) for å reise på steintur. Hjemme i Darwin solgte han steinene som han slipte. Her på Madagaskar var han særlig interessert å kjøpe brut, altså uslipte steiner. Det første som slo meg ved Hennig var at selv om han såg ut som en slask og helt sikkert hadde levd et interessant liv som Vagabond virket han dønn ærlig ( noe som ikke er en selvfølge når det gjelder steinhandlerer her nede. Så da jeg hørte at han var interessert i å se på stein sa jeg at jeg var interessert i å lære om stein+ at jeg hadde bil til disposisjon og viste om en del markeder som solgte stein. Dermed ble vi enige om at jeg skulle hente ham dagen etter på hotellet. Jeg skulle kjøre ham rundt om på forskjellige plasser der det var stein å få kjøpt så skulle han holde bensin. Så neste dag troppet jeg opp og det ble to fine dager sammen med Hennig. Vi reiste rundt om på forskjellige steinmarkeder for å se på stein. I tillegg reiste vi inn til en liten landsby hvor de har en turmalin gruve, og såg på når landsbybeboerne vasket turmalin ut av elva. Det hele var en kjempe interessant opplevelse.
Etter å ha blitt litt bedre kjent fikk jeg vite at han nettopp hadde gjort et kupp ved å bli kjent med et av verdens største perleprodusent selskap som holder til ikke langt fra Darwin. Perleprodusenten trengte en del stender i smykkene som de laget, og Hennig hadde fått innpass hos dem som hoffleverandør av blomster og smykkesteiner. Så han viste meg med lite skjult stolthet en flott glosset katalog hvor han hadde fått fire sider med reportasje om blomster og stein virksomheten sin. Jeg regner med at dersom turen en dag går til Australia har jeg i hvert fall en kontakt som kan skaffe med billig overnatting...


Mens vi to reiste beyen rundt for å se på stein reiste Mona og en del andre på fjelltur til en topp som heter Ibity. Denne toppen ligger i samme området som vi var for å se på edelsten. Geologisk sett er det svært interessant å reise i området for det er utrolig mye forskjellige geologske fenomen rundt fjell toppen. Men det er en skikkelig fjelltur og man må i hvert fall regne 5-6 timer opp til toppen. Mona var skikkelig uheldig for ikke bare hadde hun store gnagsår etter fjellturen, men samme dag var vi inne i en hektisk periode av den store musejakten, og jeg hadde akkurat satt opp en skikkelig fin (gassisk ) rottefelle for på den måten å prøve å forsvare mitt renommé som mann i huset. Vel det gikk ikke annerledes enn at da vi var som mest intenst inne i jakten klarete Mona å tråkke midt i fella å få fella over et allerede eksisterende gnagsår på tåa. Jeg må virkelig si at den skjebnen unner jeg ikke min verste fiende, og i hvert fall ikke Mona !, men i hvert fall slutten på musevisa var at en dag for ikke så lenge siden da jeg skulle inn å se på noe annet fant jeg musen avgått borte i en krok. Så da får vi vel si at jakten er avslutte for denne gang, men det er tiden for kryp og rotter kommer inn i huset nå når det er så kaldt ute så det forundrer meg ikke om vi må ut på ny jakt om ikke alt for lenge.


Ikke mange dagene etterpå var vi på nytt på jakt etter nye reisemål for turister som skal ned til Madagaskar. Denne ganger gikk turen til det jeg vil kalle rosinen i pølsen av destinasjoner som vi har vært på her på Madagaskar, selv om det egentlig ikke kan sammenlignes med noe annet på Madagaskar, og når sant skal sies ser det vel egentlig ikke så mye gassisk over destinasjonen bortsett fra gasserne da. Turen gikk til Nosy-be. Dette betyr direkte oversatt stor-øy. Nosy-be er den største øye av en øy gruppe som ligger Nord vest for Madagaskar. Stedet er alt du forbinder med eksotiske stillehavs øyer eller andre øyer med idylliske strender, flotte korallrev, kokospalmer, piker, vin og sang !!


Vi reiste selvfølgelig opp i embetsmedbør, så vi var på jobb stort sett hele turen, men likevel går det jo an å ha det litt gøy..... Vi reiste opp på en fredag etter å ha fått et godt tilbud fra det innenlandske flyselskapet. Turen fra hovedstaden og opp gikk på litt over en time. Men mens det her oppe i høylandet er vinter og knappe 10 grader i snitt om dagen, var den laveste temperaturen vi hadde på de fem dagene vi var på Nosy-Be 22 grader. Selv i vannet er det aldri under 25 grader varmt.


De første dagene brukte vi på å gjøre oss kjent med Nosy-be. Dette er den største av øyene og det er her de fleste overnattingsstedene ligger. Spredt rundt om i forskjellige viker og bukter med potetmelaktig kritthvit sand strand og med en helt annen form for profesjonalitet enn det du finner ellers på Madagaskar er det ikke vanskelig i det hele tatt å trives på øya.
Vi var innom 18 forskjellige hotell og bungalow kompleks på de to første dagene. Dette er godt over 70 % av det som finnes og bortimot 100 % av det som er aktuellt for oss å innkvartere gjester på. Men når man sier at profesjonaliteten er på et helt annet nivå en det man finner på fastlandet må man også ta med at prisene er helt annerledes enn resten av landet. Den biligste plassen vi undersøkte låg på 40 euro natten, kun for å bo, og det er ganske dyrt dersom man
sammenligner prisene med det som finnes på fastlandet. Men når det er sagt så er det virkelig to forskjellige verdener vi snakker om . På Nosy-be har det vært vandt til en jevn strøm av turister helt fra 50 tallet og opp til i dag. Dette har selvfølgelig ikke bare positive sider. Som hvit mann rundt 30 som (prøver å ) går alene på øya blir man fort klar over hvilke andre hvite men som stort sett reiser alene på ferie til Nosy-be. Prostitusjon og trafficing er svært utbredt, og det er ofte direkte ubehagelig å gå på restaurant å se på en eller annen fransk middelaldrende feit ufyselig franskmann som sitter å klår på en lokal skjønnhet. For skjønnheter er det mange av på Nosy-be....., men de som ikke er så opptatt av å studere de innfødte kan likevel få flotte opplevelser. Vi reiste på to typiske utfarter til øyer som ligger en til to timer med båt syd for Nosy-be.
Den første turen gikk til en øy som heter Nosy Tany Kely. Her fikk de som ville det snorkle på et korall rev som låg 30 meter fra den kritt hvite stranden. En FANTASISK dyreverden under havoverflaten med all verdens fisker i alle regnbuens farger, havhest og til og med en havskillpadde såg vi der oppe. Jeg var uti til skinnet begynte å løsne fra fingrene, Jeg tok det som et tegn på at tiden var inne for å gå opp av vannet, men du verden for en opplevelse å svømme blant slik et fantastisk biologisk mangfold.


Etter en liten strekk på stranden ble vi vekket kaptein. Altså han som kjørte oss ut til øyene sammen med de andre turistene, i en liten åpen båt med påhengsmotor. ) Han kunne fortelle at det nå var dekket til fisk og skalldyrbuffet på stranden. Det var bare å ta med seg solkremen og skride til hverket. Her var det ferske reker, hummer, barrakuda, indre filet og krabbe som var kokt i kokos. Tilbehør var råkost og kokosris. Til slutt var det fersk banan, papaya og appelsin nyplukket i nærområdet sammen med en liten rom som hjelper til med fordøyelsen. Hmmmm, jo da det skal bli kjekt å komme tilbake til Norge, men du verden vi har det ikke så aller verst her heller !!.


Etter turen på Tany Kely reiste vi til en annen øy for å se på plante og dyrelivet. Nosy Komba er kjent for sine gode håndverkere, og flotte brukskunst. Her kom vi borti et parti med særdeles god og billig vanilje, ( snakk om flaks å komme midt i vaniljeinnhøstingen ) så unge ( Ikke fullt så ung lenger kanskje...) Lyngstad var ikke sen å be. Jeg benytte anledning og kjøpte i hvert fall en kvart kilo vanilje til den nette sum av ca 50 Norske kroner. Det tilsvarer ganske nøyaktig to stenger på rimi....

I tillegg til vanilje kjøpte vi masker og annet stæsj som vi tror vi kommer til å få bruk for i Norge, for det er jo ikke til å stikke under en stol at hjemreisen nærmer seg med stormskritt, og jo mer vi får sendt hjem med en konteiner som pr nå har gått, men som vi ikke viste hadde gått desto mer behagelig vil vår hjemreise blir, for med skal det åkke som.
Etter denne drømme turen fant damene ( vi fikk besøk av en venninne etter andre dagene på øya ) ut at de skulle pleie kroppene og få litt farge ved hotellet, så det ble bestemt at jeg skulle ta en ny tur neste dag til en øye enda lenge bort fra Nosy be, men tilsynelatende enda mer idyllisk en Tany-kely. Så neste dag troppet jeg opp på kontoret til han som arrangerte turer for å bli med på tur, denne gangen til Nosy Iranja. Denne øya kan best beskrives som Paradis på jord når man kommer dit med båt. Det er en forholdsvis liten øy som er delt i to med en sandbanke som det går an å gå over ved lavvann. I rundt er det asur blått hav så langt øyet kan se bare avbrudd av bittersmå øyer overgrodd av palmer og en og annen fiskeskøyte. På land holder damene til og enten passer barna eller forbereder neste måltid som aldri er langt unna.
-
Vi brukte tre timer ut til øya. Etter å ha inspisert stranden gikk jeg meg en tur innover. Det ligger et skikkelig luksus hotell på den delen av øya som ikke vi besøke. Denne øya er privat, og de på luksus ressorten er ikke særlig glad for besøk av andre som ikke betaler for å bo der, derfor hold vi oss på den ande delen av øya. På min vandring på øya traff jeg på en liten landsby for de som jobber på ressorten. De satt under et tak og laget mat til arbeiderne på ressorten. Ute stekte solen og det var i hvert fall gode tretti grader i skyggen. I tillegg var det fyrt opp med tre store bål som skulle brukes til å lage mat på. Det var utrolig varmt der inne men folk såg ut til å trives i varmen og folk virket stort sett fornøyde med tilværelsen. Uten at jeg vet det kan jeg tenke meg at arbeiderne på ressorten har under 5 norske kroner i timer, mens en natt ute på ressorten koster ca 81 euro, det sier vel litt om hvor galt det er.

Etter turen til Iranja var det bare en dag igjen av vårt opphold på Nosy be. Denne dagen benytte jeg til å spaserer litt rundt i gatene på øya. Fundere litt på hva som skjer videre når vi kommer hjem. Det er litt over en måned igjen før vi vender snutene hjem over for godt. Det er ikke tvil om at dette har vært et stort eventyr de 18 måneden vi har fått lov til å være her, og det blir nok litt av en forandring å komme hjem igjen, men, men det får vi ta når den tid kommer. Akkurat nå får vi prøve å nyte de siste ukene vi har her nede.
Ha en fin uke, så snakkes vi om ikke så alt for lenge.
Hallvor.