Oksemarked, sykkeltur,
Jeg har hatt noen herlige dager med ferie og har begynt å få litt skrivekløe. I mitt siste innlegg på hjemme siden min var vi fortsatt på Nosy be, og det var litt avskjeds stemning i brevet mitt. Selv om det ubønnhørlig går mot slutten her nede på Madagaskar er det fortsatt en hel del opplevelser å fortelle om.
Ganske rett etter at vi kom hjem fra Antsirabe hadde vi en ekskursjon i nærområdet for å lade opp til at vi fikk skikkelig besøk. Vi sjekket ut en sykkelrute opp til en gammel vulkansks innsjø som heter tritriva. På vei opp dit syklet vi gjennom mange små pittoreske landsbyer. Vi syklet på lørdag og på denne dagen er det stort oksemarked i Antsirabe. Vi dro innom for å se hvordan dette foregikk.
Det er greit å sykle på denne tiden. Det har ikke regnet skikkelig på noen uker og veiene er tørre. Temperaturen ligger på rundt 20 grader og det er tørt i rundt oss. I regn tiden er det umulig å sykle på disse veiene. Oksekjerrene som er det vanligste fremkomstmiddelet graver seg ned i den gjørmete veien, og det kunne like gjerne vært en potet åker som er hovedferdsels åren til landsbyene i området.
Men tilbake til Oksemarkedet:
Tidlig om morgenen kommer aktørene inn fra landsbygde i området. Noen har gått flere dager for å komme til markedet i rett tid. Her kommer de med både ung stut og kviger for kanskje å kjøpe buskap som kan være med å skaffe nødvendige inntekter til familien. De som driver med melk på Madagaskar gjør det i grunn godt i forhold til andre bønner som dyrker ris og grønnsaker.¨
Men prisen for å begynne med melkeproduksjon er langt høyere enn å drive vanlig gårdsrift. Ei skikkelig melke ku kommer fort opp i 5-6 millioner gassiske franc og det er ofte flere årslønner for en gassisk bonde. Buskapen blir sluppet inn på et større området og så står det folk rundt om for å vurdere kvalitet og pris. Området fungerer selvsagt også som en arena hvor folk fra bygdene treffes. Her blir siste nytt utvekslet om hvem som er syk og hvem som har giftet seg siden sist. Gamle kara løser verdensproblem og fruene diskuterer familieproblemer. Bare det å gå rundt om å høre på de forskjellige samtalene er en sann fornøyelse.
Men vi går ikke uforstyrret gjennom mengdene: Hei kviting ! hvordan går det ? noe nytt som skjer , neeei ikke så mye nytt, men det siste jeg hørte var bla, bla bla, psst se der en kviting ! Han snakker vist gassiske også pussig !!!
I tillegg til krøtter og skravlekjerringer er det også en hel det andre kjøperer og selgerer i området. for er det noe gasserne er drivende dyktige til er det å sette seg opp en liten bod som tilbyr alt hva hjerte og mage ønsker. Her selges vårruller, nygrillet høns, brukte klær eller sykler i løsvekt for den som er måtte være interessert i det.
Vi tar en rask tur innom for å se på livet så går turen vår videre på humpete veier sørover og vest over. Vi sykler over elver og ser på konene som vasker tøyet sitt i eleven, hilser på gamle kara som sitter å filosoferer. Målet vårt for dagen er en vulkan innsjø som vi har planer om å besøke når neste gruppe kommer. Turen opp er ca 18 km på dårlig grus vei, men det er mye å se på veien og man trenger ikke nødvendigvis ta turen på ekspress fart. Vel fremme på innsjøen hadde vi en velfortjent lunsj og noen stille timer i solen.
Tilbake igjen gikk det mye radigere. Vi brukte vel gode tre timer opp men ned over gikk det på under en ½ brukte vi på turen hjem igjen. Vel hjemme ventet middag og dssert på oss.
Ha en fin uke
