hoest
Hei alle sammen. her i Antsirabe går livet sin skeive gang. Etter påske har vi hatt en del papirarbeid som vi har jobbet med.
Blant annet har vi jobbet med å lage tegninger over hus som kanskje en vakker dag skal brukes til å ta i mot gjester ved tunet her på den Norske skolen. Videre har vi vært en tur tilbake til Fianarantsoa hvor vi pakket ned og tok med oss pikkpakket vårt som stod igjen der nede.
Jeg må vel innrømme at det er vemodig når vi nå sier farvel til byen for godt. Vi pakket i to dager, og så var vi på fest hos naboene. Det hele var ganske hyggelig.
Her nede begynner det nå å bli kjøligere og høst. Og med høsten kommer her som i Norge en del frukter og grønnsaker som vi ikke har ellers. Særlig er det mandarin og jordbær som er nydelige. Så akkurat for tiden fråtser vi
i ferskpresset mandarin jus, vi betaler ca 4 kroner kiloen, og det er det vel ikke så mye å si på. Men når det er sagt er det vel kanskje enda billigere fordi den gassiske valutaen har stupt som en stein de siste to- tre månedene.
For en 10-15 år sidn var 1000 gassiske franc verdt ca 7-12 kroner. Da vi kom i November 2002 var 1000 franc 1 krone og 20 øre. I dag er en 1000 gassiske franc verd ca 80 norske øre, og da kan man begynne tenke på hvor sparepengene til gasserne har tatt veien.
Der forsvinner rett foran øynene på dem. Dersom man satte in tilsvarende 1000 norske kroner i banker i desember ville man ikke hatt mer en 800 av disse i dag, på grunn av at kursen har svekket seg. Da er det kanskje ikke så rart at gasserne ikke sparer på pengene, men bruker de opp på det som måtte være det beste for tiden så snart de får anlednings til det.
På det Norske tunet er det stor aktivitet generelt for tiden. For det første er det 17 mai som kommer, og det må jo forberedes. I år har vi prøvd å legge listen litt lavere enn foregående år. Og i og med at det ikke er så mange som er med er det likevel nok og henge fingerer i. Mona og jeg har fått ansvar for å lage gryterett og potet stappe. Det regner jeg med skal gå greit.
På kvelden er bygdekino med sound of music som hoved film. Det andre som opptart folkene på tunet er det store flytte sjauet. I begynnelsen av Juni går det en konteiner fra Madagskar med båt til Norge, ( Jeg regner med at det ikke er noen direkte linje det er snakk om) Er vi heldige får vi varene som vi sender i oktober, men det gjør ikke så mye. Det som er kjekt er jo at vi kan få med oss så mye som vi vil. Konteineren er på over 30 m3 Så det skulle være plass nok til de aller fleste.
Vi har tegnet oss for 2m3 men det var før vi hadde noe som helst ide om hvor mye dette var. I etter tid ser vi at vi kanskje tok lit hardt i, men skitt au, jeg regner med at det ikke vil bli noe problem. Prikken over i-en er jo at vi får det levert på døren, så vi slipper å stresse med å hente det i egen bil osv så jeg regner med at da er det nok noen svingerforeldre som blir glade for å få ekstra kubikk med ting fra Madagaskar som de må passe på for oss til vi får oss et eget rede.
Her om dagen ble jeg kontaktet av rektor på en av skolene(FL-BS ( foreign language business school)) som undervising i Engelsk. Hun hadde kommet i en lei knipe. Hennes kurs i engelsk avsluttes etter syv måneder. Da har studentene en muntlig presentasjon av en oppgave som de har skrevet. Hele seansen varer i ca 30 min for hver student. De ti første minuttene er presentasjon av oppgaven, så er det spørsmål fra et panel om oppgaven. Deretter blir studentene bedømt etter hvor god presentasjon og hvor god oppgave de har skrevet. Problemet til rektor var at den ene av de tre som skulle sitte i panelet ikke hadde gitt liv i fra seg . Dermed ble jeg hanket inn i siste minutt. Jeg kom til skolen kl fem på etttermiddagen,
fikk 6 oppgaver i fanget som skulle være ferdig lest, og lage min. 10 spørsmål til hver oppgave til neste dag som i sin helhet gikk med til høring av studenter. Siden rektor var i knipe, og jeg hadde vært på skolen og snakket engelsk med elevene før, så takket jeg for tilbudet, og satte meg ned for å lese oppgavene. Det tok hele denne kvelden, men det var noen gode oppgaver blant de som jeg skulle lese. De forskjellige emnene som ble presentert var spennende. Vi hadde blant annet tema som kvegavl, silkeormoppdrett, hva er sjakk?, gassisk bryllupsforeberdelser, treplanting, og miljøvern. Oppgaven om bryllupsskikker i et tradisjonelt gassisk bryllup som jeg syntes var svært interessant.
Det som ikke var fullt så hyggelig var at en av studentene tydeligvis hadde funnet ut at det kunne gjøres på en enklere måte enn å skrive dem selv. Så hun hadde enten fått en gammel oppgave som hun har kopiert, eller så har hun vært på Internett for å hente en oppgave der. Siden det var såpass stor forskjell mellom det denne studenten hadde skrevet, og det hun presterte å si, ble det nok en ganske svett affære å være inne til høring. Etter påbud fra rektor fikk vi beskjed om å grille henne skikkelig om stoff som kunne være skrevet av andre enn henne. Generelt kan vi vel fastslå at det er et godt stykke igjen til de behersker engelsk godt, men likevel må man bare være glad for initiativet og å prøve å oppmuntre til videre studier.
På tunet har vi i det siste fått gleden av å stifte bekjentskap med 7 hvalper. Moren er en lokal tispe som har et godt øye til en av vaktbikkjene på tunet. ”Mike ” er den stolte faren, og som en hver god oppdratt vakt bikkje bjeffer han på alt og alle som nærmer seg. Moren som ellers fremstår som ganske ordinær har gjort den genistreken og laget et hi inne på det norske tunet like ved siden av der skilpaddene holder til. Slik er hun sikret oppmerksomhet og også kontinuerlig tilførsel av omsorg og mat til sitt avkom. Det går ikke an å plassere 7 små valper inne på et tun fullt av Norske misjonærer med unger uten at dette går upåaktet hen. Dermed har disse små krabatene fått en behandling som er en hver rasehund i USA verdig. Og når de små i tillegg er noen skikkelige hjerteknusere er vel dette ikke så rart. Problemet er jo at de vokser fort, og etter hvert må man bestemme seg for hvem som skal få en fremtid på det norske tunet og hvem som må få en annen skjebne…. Det gjenstår enda å se, men i skrivende stunde er det i hvert fall et yrende liv, og stort sett fryd og gammen
I tillegg til kvalpene og hundene, hønene, og kaninene, skilpaddene og kattene har vi også fått besøk inne i husene. I det siste har Mona påstått( uten nevneverdig grunn mener jeg ) at det er kakerlakker store som mus inne i veggene i leiligheten vår. Vel i går kveld da hun satt å jobbet på stuen fikk hun besøk av et eksemplar. Da var det en liten mus som tittet frem under et skap, og som du sikkert skjønner er det ikke bare,bare å ønske velkommen den nye gjesten. Dommen falt ganske kvikt, og det ble bestem at gjesten måtte avgå med døden innen et minimum av tid, og hvem andre en husbonden sjøl ble satt på saken for å eksskutere en sådan hendelse. Vel husbonden var ikke så overvettes glad for oppdraget, men innser vel at man blir nødt til å ta affære etter hvert. Første skritt vil da være å ta seg en tur på markedet for å kjøpe musefelle. Flere detaljer om den store musejakten følger for den som er interessert.
Når vi ikke jobber, eller om ettermiddagen så hender det ofte at jeg tar meg en sykkel tur for å se meg rundt om. Jeg begynner å bli ganske kjent i området nå, og jeg legger ved noen bilder fra den siste turen min. Dere får ha en fortsatt fin uke så snakkes vi vel i gjen om ikke så lenge.
Hallvor.
