Presidentbesøk ++
Presidentene kommer !!
Ja da var vi kommet tilbake til Antsirabe igjen og like sikkert som det går mot vår så kommer misjonærene hit på tunet til sitt årlige møre som kalles noe så originalt som MM( Misjonærmøte) Dette er en årlig seanse med årelange tradisjoner. Her kommer folk som ikke har vært oppe i sivilisasjonen på mane måneder fra hele øya for å snakke sammen og ta en del avgjørelser.Det skjer mange andre aktiviteter på tuner og MM startet i år med en grill dag, med helgrillet lam (oppstykket ) fra et av prosjektene som drives av NMS. Vi var fire stykker som stod for den praktiske gjennomføringen av grilldagen, og med de tilbakemeldingene som vi fikk så tyder det på at dette var en suksess. I tillegg til Nordmenn som kom, fra fjern og nær ( to gjester fra Norge som skal være foredragsholdere ) så var også Danske og Amerikanske misjonærer til stede. Det hele er i grunn ganske hyggelig, med mange aktiviteter som foregår i løpet at uken. Dette MM sitt største høydepunkt var likevel ikke grillingen som undertegnede hadde ansvar for. På Søndag før MM kom det nemmelig stor fint besøk fra hovedstaden.
Sjølveste presidenten Marc Ravalomanana kom i helikopter fra hovedstaden og landet på den lokale flyplassen i byen. Fra flyplassen gikk turen med eskorte av politi motorsykler og bevæpnet personell til den Norske skole her på Antsirabe. Her stod hele den Norske kolonien inkludert Den Norske generalkonsulen fra Tana og DNS sin representant.
Presidenten ble invitert på kaffe og kaker inne på den Norske skole. Man fikk ikke vite før to dager før helt sikkert at presidenten skulle komme. Presidenten hadde lagt vekt på at dette var et privat besøk, og det beviste han til fulle da alle journalistene som selvsagt var på slep ble skysset ut bare 10 minutter inn i besøket. Deretter fikk den Norske kolonien hele tre timer til rådigheten alene med presidenten. Presidenten fortalte først om sin oppvekst, hvor han som fattig gutt blant 12 søsken vokste opp som den yngste i søskenflokken. Dette er en person som har bygd opp et av Afrikas største private selskaper TIKO. Presidenten fortalte hvordan han hadde begynt denne jobben med to tomme hender, og man kan ikke bli annet en imponert over hva denne mannen har fått til. Videre fortalte han litt om sine hovedsatsnings områder fremover for å få Madagaskar på rett kjøl. Det er særlig innenfor skole, helse og infrastruktur som vei han satser på. Og dette er jo alle områder som sårt trenger en opprustning her på Madagaskar. Noe av det geniale i det som blir gjort av presidenten er at det er synlige ting som får prioritet. Man ser flere plasser at det bygges og repareres veier. De yngste har fått nye brune skole ransler, og i massemediene har informasjons kampanjer for bedre hygiene og kamp mot Aids fått en stor del av den ledige kapasiteten i sendetidene. Alle disse tiltakene er lett synlige og gir et bilde av presidentene som en handlingsrettet mann. Så gjenstår det bare å se hvordan ting utarter seg i praksis. Presidenten har nå sittet i knappe to år og mange vil si at man kan se store forandringer allerede, men som generalkonsulen sa ved en annen anledning så har man en tendens til å skape splid og ufred her på øya dersom noen ser at noen andre får noe til.
Det ble stilt presidenten en del spørsmål på vegene av misjonærkollegier her, og presidentene la ikke skjul på at misjonærer og andre frivillige organisasjoner var en viktig brikke i arbeidet med å få landet på skinner igjen. Presidenten takket for den innsatsen som har vært gjort opp gjennom årene, og han sa videre at han såg frem til det kommende besøket til Norge rundt 22 mars. Det blir spennende å se hvor samarbeidet mellom de to landene går. Madagaskar har jo rykket opp som samarbeidsland etter at den nye presidenten kom til makten. Dette innebærer en utvidelse av de diplomatiske kanalene som landene har med hverandre. Blant annet så får Norge fra april/mai en egen chargé d’afair med egen stab. Dette er et tydelig signal på at samarbeidet mellom de to landene er i ferd med å utvides.
Etter det store president besøket har vi stort sett vært i Antsirabe for å forbere turene som kommer nå til påske og sommer. Innimellom har vi vært noen turer i Tana for å ordne praktiske ting der. Det er litt mer tung vindt å ordne ting her når e-post og telefon ikke alltidd er til å stole på. Det enkleste ( i hvertfall mest effektive ) er ofte å møte opp persolig for å gjøre avtale og ordne de praktiske tinge som skal gjøres. I Tana var det ikke så mye som skjedde. Presidenten har i gjen reist på utenlandsbesøk og denne gangen er det Europa og skandnavia som står for tur. Etter det jeg har fått vite får Norge besøk i dag den 22. og da får man virkelig anledning til å vise frem det store Madagaskar engasjemente som finnes i Norge. Jeg regner med at presidenten får et opplevelsesrikt opphold i st avanger.
På Madagaskar er det opprydnigsarbeidet ettter de to siste syklonene som opptar de fleste, Det blir antatt at de to største syklonenen Elita og Gafilo tilsammen har krevd over 200 menneskeliv. Blandt annet var det en ferge og flere små båter som har gått med i de vesrte stormene som har vært på Madagaskar de siste 20 årene. Spesiellt ille er det i den regionen som vi besøkte for ikke mer en en måned siden. Der er det som kjent stor vaniljeproduksjon og mye av avlingene som er en av de viktigste ekoprtartiklene fra madagskar har gått dukken. Det samme har utalllige hus. Man snakker om tusenvis av husløse etter de sterke vindene som kan komme opp i over 200 km/t. Husene er stort sett bare burstein og bølgeblikk eller palmer og bølgeblikk/ grasstak, men det er likevel enorme ødelseggeser det er snakk om. Men gasserne lar seg ikke knekke så enkelt. De er i full gang med å bygge opp igjen landet etter ødeleggelsen. Regjerningen og presidenten har bedt om internasjoinal hjelp blandt annet å bidra med hjelp som ris og tepper som mangler umiddelbarrt når folk mister hjemmene sine. Deretter går man i gang med å fikse veier og broer og anenne infrastruktur som har fått seg en knekk. Flere byer har fåt hard medfart, og i hvertfall en by på vest har vært avskjermet fra omverden fordi den eneeste bilveien inn til byen har rast ut.
Her oppe i høylandet merket vi ikke så mye til den siste syklonen, men Elita som herjet her i midten av Januar merket vi godt, Likevel er ikke Antsirabe rammet på noe som helt måte sammen,lignet med de som virkelig har fått en trøkk.
Som sagt jobber Mona og jeg med å forberde to store gruppert som kommer nå på søndag og uken etterpå. Gruppen som Mona skal være med reiser til et nordlig område som har vært virkelig rammet at Gafilo. Så daet blit jo spennende å se hvordan det er der i byen . Jeg skal være med en gruppe på nesten 60 korister som skal reise sammen med Per Odvar Hildre ( Prots ) på en såkalt kultur mix tur ned til sørvestkysten . Det Prots gjør er at han tar kontakt med lokale kor og musikere her nede( med god hjelp av Nordmenn som jobber i musikk miljø her nede) og så legger han opp en tur/seminar hvor folk fra Norge kan bli med på seminarr hvor man synger sammen med disse lokale musikerene. Dermed får man både et kor seminar og en ferie i et eksotisk land med på kjøpet. Turene er veldig populære, kulturmix turene har blandt annet vært i latin amerika og i øst europa før de nå altså reiser til Madagaskar. Nermere 60 stykker kommer om ikke så alt for lenge for å synge og ellers lære om landet. De skal være her hele påsken så det blir nok nok å gjøre. Jeg glder meg virkelig til de kommer. Elles går livet sin skjeve gang her nede. Det har slutte regne regelmessik på ettermiddagan, Været er behagelig med temperatur på rundt 25 °C midt på dagen. Vi går sakte og sikkert mot en tørkeperiode nå, men det er enda et stykke i gjen.
Risen begynner for alvor å bli moden så folk jobbe for harde livet mded å få inn avlingen .
Det var vel det jeg hadde for denne gangen . Ha en fin uke !
Så snakkes vi
Hallvor
