MC Tur
Hallo alle sammen her kommer en ny liten oppdatering fra oss her nede. I dag skriver jeg litt om en tur som jeg var med på for litt over en måned siden.
Dette står for meg som en av de flotteste turen vi har hatt på Madagaskar oppholdet til nå.
Ikke minst fordi turen innebar en del aktiviteter som jeg personlig setter høyt.
Turen jeg skal fortelle om er MC turen som ble arrangert for første (men helt sikkert ikke siste !! ) gang for en måned siden. Det var 10 personer inklusive utleier som i noen hektiske uker i juli fikk en tur og en opplevelse som de vil leve lenge på.
Etter mye om og men hadde vi fått tak i sykler av en utleier i Tana. Disse syklene ( Yamaha TTR 600 ) var så å si splitter nye, og en drøm å kjøre på. Terrenget vi kjørte i varierte fra god asfalt til skikkelig kupert krøtter sti ! !
Turen gikk først til Andasibe, til nasjonalparken, og en tur i regnskogen for å møte litt av dyrelivet som man finner her på Madagaskar. Jeg har skrevet om plassen før og de som kom derfra nå hadde hatt en flott opplevelse. Etter Andasibe reiste vi opp til Antsirabe i høylandet. Her bodde hele gruppen inne på tunet til den Norske skolen. Vi brukte et par dager i Antsirabe til å utforske forskjellige veier i området. Syklene gjorde at ingen vei var ufremkommelig, og de som deltok frydet seg over å kunne boltre seg fritt på Madagaskar uten strenge regler å forholde seg til. Generelt er det ikke ofte det kommer ti motorsykler i samlet tropp her nede, så entusiasmen var stor i de landsbyene vi besøkte, det er klart det er stas å få besøk av så mange vasaer ( utlendinger), som i tillegg kommer på motorsykler.
I løpet av de første dagene besøkte vi blant annet et lydstudio som er støttet med norske midler. Studioet ligger i en liten by som heter Fandriana. Den ligger ca 9 mil sør øst for Antsirabe. Her holder en Norsk familie til og jobber med å bygge opp det som etter hvert kommer til å bli et moderne lydstudio som har til hensikt å bevare noe av den tradisjonelle gassiske musikken. Til nå har det vært begrenset med midler for å kunne ta vare på folkemusikk på Madagaskar. I tillegg har kvalitetene på de opptakene som allerede finnes ofte vært svært dårlige. Dette har da Anders og Anna Rønningen tenkt å gjøre noe med, og om ikke så alt for lenge vil det bli en offisiell åpning av det nye lydstudioet i Fandriana.
Vi kjørte hovedveien ned til Fandriana, den samme vi bruker et stykke når vi skal ned til ned til Fianar. Etter ca 9 mil går det østover i ca en time på gode veier i et flott og produktivt område av Madagaskar. På vei hjem skulle vi ta ”gamle veien ” som egentlig er et god del kortere, men på grunn av dårlig standard går det en del tregere. For oss som satt i følgebil gikk det atskillig tregere. Planen var å stoppe for kaffe og kaker midtveis, men når motorsyklene hadde kommet tilbake til tunet måtte de vente i tre timer på oss som kom i bil. Det var jo for så vidt en fin tur, men å holde tritt med tohjulingene var ingen enkel oppgave på disse veiene. Etter noen dager i Antsirabe gikk turen vestover ned til kysten og varmen. På flotte asfaltveier kjørte vi først ned til byen Miandrivazo hvor vi stoppet for å tanke og proviantere. Det er ganske pussig å tenke på at mens det her oppe i høylandet var kaldt og hustrig med minimumstemperatur helt nede i 4 grader om nettene, er det etter bare tre timers kjøring vestover kommer vi ned til et klima som er varmt og behagelig med en snitt temperatur på rundt 20 hele året.
Etter å ha kruset på flotte veier i tre timer dukker det fenomenet opp som jeg begynner å tro er et prinsipp fra veimyndigheten på øya . Mellom de to byene Miandrivazo og Malaimbandy kommer det 6 mil med uhorvelig dårlig asfaltsvei. Jeg går ut i fra at det er manko på midler og vedlikehold som gjør det, men dette er ikke det eneste tilfellet av dårlig vei mellom to større byer. På samtlige veisetrekninger ned til kysten (nord til Mahajunga, vest til Morondava eller sør vest til Tulear) støter man på et eller flere parti midt i strekningen med ekstremt dårlig vei. Nå har jo presidenten satt veier øverst på dagsordenen, så vi får håpe at man finner midler til disse bitene også etter hvert. Etter Malaimbandy er det atter krusing med deilig asfalt ned til kysten og Morondava.
Dette var vår første gang i byen, som er en gammel misjonsby. Vi var spendte på hvordan den var. Inntrykker var vel i og for seg helt greit. Byen var mindre enn det jeg hadde forestilt meg. Det var en hovedgate hvor de flest butikkene låg og så var det litt spredt by rundt denne gaten. Som alltid på Madagaskar var folkene høflige og hjelpsomme, og i og med at det er en kyst by var det handel og vandel både med havets frukter og annet godts fra fjerne strøk. Det fine med Morondava i forhold til andre kystbyer på Madagaskar er at du har badestrendene tett inn til byen. Dermed kan du leie deg en bungalow som ligger 10 min. fra hovedgaten for så å spasere 200 meter en annen vei og kaste deg uti det deilige vannet som minimum holder 22 grader !.
Strendene er flotte, men etter det jeg har skjønt er det ikke noe korallrev i nærheten å dykke på, likevel er det masse vannaktiviteter man kan fordrive tiden med, så det vil aldri bli kjedelig.
For eksempel går det jo an å leie seg en båt for å dra ut på fiske !.
Den andre dagen vi var i Morondava var det en av deltakerne som kom med et forslag jeg ikke kunne motstå, han invitert Mona og meg ut på havfiske slik at vi kunne holde ham med selskap. Dette innebar en tur med et digert beist av en båt ( i hvert fall 40 fot og en plass mellom 4 og 600 hester ….)
med 6 stenger boltert fast i båten + en stol med sikkerhetsbelte for de som får på skikkelig stor fisk. Drømmen var selvfølgelig å kunne lande en Blue Marlin (såkalt sverdfisk) men vi fikk vite at sesongen for dette fisket ikke var før november/desember. Likevel stakk vi til havs kl 0430 tidlig en onsdags morgen for å prøve fiskelykken. Om bord var alle tenkelige fasiliteter, og med egen kokk og skipper var alt duken for en flott tur. Og en flott tur ble det i sannhet !!
Vi kom frem til feltet ca kl 07 00 om morgenen og da mente man at vi hadde kjørt ca 6 mil ut i Mosambikkanalen. Her startet vi fiske som går ut på å dorge (i en sinnsyk fart !, ca 10 knop) med gummisluk og whopper som skulle forestille blekksprut. Kan du forestille deg Mosambikkanalen kl 07 00 om morgenen , solen har akkurat stått opp og vi kruser av gårde på jakt etter stor fisk. Apropos stor fisk, så snakket vi med skipperen under turen, og han kunne fortelle at det største fisken han hadde landet var en Marlin på litt over 400 Kg !!!!!!. han hadde holdt på i over 3 timer med fisken og Vi var klar for lignende opplevelser. Ikke lenge etter at man hadde slengt ut snørene (som for øvrig var på nesten 0.9 mm) begynte det å kvine i ambasador snella. Den første fisken vi såg var en barrakuda (en av mange rovfisker i kanalen) den beit etter sluken og samtidig gjorde den et byks på 3- 4 meter opp i lufta, deretter var det slutt, fisken strøk av gårde med sluk og sen og vi stod igjen med bare stumpene. Ikke vet jeg hvordan den greide det, men den hadde altså bestem seg for at denne dagen skulle ikke den ende opp som mat på et eller annet middagsbord.
Vi gav ikke opp så lett og etter noen lange minutter begynte det å hvine i snellen igjen. Det ble riktig nok ikke noen ny rekord på kapteinen, men vi som var med var godt fornøyde med fangsten. Den størst jeg fikk var rundt 15 kg og totalt for båten landet vi god over 120 kg fisk. For meg var det en fantasisk opplevelse å stå og fiske med stang denne typen fisk.
Uten om barrakuda fikk vi en del andre makrell fisker som var utrolig kamp villige, men noen Marlin ble det ikke på oss.
Dagen etter gikk truen nordover mot Tsiny nasjonalpark som ligger nord vest for Morondava.
Her kjørte vi i 5 timer på grus og sandvei opp mot en nasjonalpark som er helt unik i verdens sammenheng. I denne parken er det et fjellmassiv som består av kilometer på kilometer med spiss sand sandstein. Før vi kom frem til parken måtte vi krysse elva Belo. Dersom du ser for deg to kanoer som holdes sammen av plank kan dette lett sammenlignes med det gasserne kaller ferge!. Her kunne MRF ha spart inn store kostnader ved kun å tilby det aller mest nødvendige av utstyr. Vi kjørte 10 sykler og en toyota 4X4 opp på ”fergen” og så satte vi kurs over elva. Bak på disse kanoene står det to digre dieselmotorer på hver sin kano. De er selvfølgelig ikke synkroniserte så derfor må det to stykker til for å bemanne de to motorene, og det bråker noe helt sinnsykt !! Turen over tok 20 minutter og vi kom helskinnet over alles sammen. Fergen var privat eid og denne dagen var nok svært innbringende for fergeeieren.
Men vi kom oss velberget over og var etter noen timer ved foten av parken som vi skulle overnatte i. Vi sov i telt noen kilometer fra selve parken. Teltene og maten var bestill på forhånd som det var egentlig bare å ta med seg pikkpakket sitt og køye så snart man hadde fått seg en mat bit.
Neste dag gikk turen opp til nasjonalparken. Å begynne å beskrive Tsingy nasjonalpark er vanskelig. Man må nesten ha vært det for å skjønne hvor storslått det var å gå blant sandstein i dette enorme fjell/berglandskapet. Det de aller fleste kommer for å se er sandsteinen som etter millioner av år med vær og vinde har blitt formet til millioner spydspisser som stikker opp. Iblant disse spissene er det et rikt plante og dyreliv som har fått lov til å utvikle seg i forskjellige varianter. Det er lagt opp for turister slik at vi kommer inn mellom stenene hvor vi vandrer i labyrint aktige korridorer før vi plutselig står midt inne i parken og ser ut over et landskap som er helt unikt. Vi brukte 4 timer i parken, men nestegang bør vi nok sette av lenger tid for her var et utrolig mye å se på.
For de som vil ha med seg lett varianten finnes det en miniatyr utgave av Tsingy ( lille tsingy) ikke langt unna overnattingsleiren vår .
Vi var overrasket over at det nesten ikke fantes turister i området nå som det etter sigende skulle vært høysesong , men en ulempe er at veien opp til parken fra Morondava ikke er av all verdens kvalitet.
I regntiden er det ikke mulig å komme frem og dermed begrenser dette besøkstiden noe. Jeg skal tilbake igjen det er i hvert fall helt sikkert !
Det var det for denne gang vi snakkes !!!
Venner
Lekebil og en venn
mandag, august 25, 2003
søndag, august 03, 2003
3/8-03
3/8-03
Hei igjen nå skal jeg endelig prøve å oppdatere hjemmesiden min igjen, det er jo over en måned siden sist jeg skrev og det er vel litt i lengste laget. Til tider har det vært texas her nede med norske turister i søkk og kav, det er jo hyggelig det altså ikke misforstå, men det blir ikke så mye tid til å oppdatere hjemmesiden min da. Etter forrige oppdatering har vi hatt tre forskjellige grupper her nede + et privat besøk. Den første gruppen som kom skulle ned til Morondava en kyst by vest for Antsirabe. Denne turen har fått navnet Villmarkstur, dette fordi det er en del overnatting i telt og besøk inne i diverse nasjonalparker. Vi fikk være med på starten av turen før vi fikk privat besøk. En av tur deltakerne har vært virkelig aktiv etter at han kom hjem, og laget en flott presentasjon av turen på sin hjemme side, derfor oppfordres alle som har inntresse av det til å gå inn på pekeren som jeg har lagt inn, eller gå til adressen
http://home.c2i.net/ithoma/vmt2003/slideshow.htm
Vi var på flyplassen og tok i mot de som kom på den første turen, og nå begynner vi å komme inn i rutinene for å hente turister. Til alt overmål kom alles bagasje frem samtidig uten en skramme, noe som ikke er en selvfølge når det lastes på fra forskjellige plasser i Norge og skal via CDG i Paris. Villmarksgjengen hadde noen fine dager her i Antsirabe før de reiste videre ned til en liten by vestover som heter Miandrivaso. Fra denne byen tok de båt nedover floden Tsiribina, med overnattinger i telt lang elvebredden. Fra kommentarene vi har fått etter at de reise hjem virker det som de har hatt en utrolig opplevelse de vel 3 ukene de var her.
Vi var med ned til Minadrivaso, så reiste vi tilbake til Tana for å ta i mot Privat besøk. Jeg har ikke hørt om så mange som har reist på bryllupsreise til Madagaskar , men
Monas søster Lena kom 5 dager etter bryllupet i Langevåg, med sin kjære Tor, og de skulle feire sine hvetebrøds dager sammen med oss her nede. Skikkelig tøft gjort, og skikkelig koselig å få besøk fra Norge!!
Da de kom var det langt varmere i Norge enn her nede (oppe i høy landet ) og for å være ærlig er det vel det nå også kan jeg tenke meg…. I natt er det meldt 4 grader som minimums temperatur, og maksimums temperatur ligger på rundt 19 grader. Men ved kysten ligger det jevnt på rundt 30 …. Så den som vil ha sommer må bare reise dit. Vi derimot reiste først inn i regnskogen. Plassen heter Vakôna og ligger cirka 4 timers kjøring øst for hovedstaden Tana. Her låg vi i to netter for å akklimatisere oss. Området her er lagt til rette for turister som er ute for å se på litt av dyrelivet som finnes. Her er det lemurer som er så tamme at de kommer ned for å spise bananer på
skuldrene dine, her er krokodiller og diverse andre spennende dyr som den virkelige sjeldne fosaen som er det største land levende rovdyret som finnes på Madagaskar. En kveld gikk vi ut i natta med guide for å se om vi kunne se nokturne dyr. I området rundt hotellet skulle det være i hvert fall 3 forskjellige
lemur arter som bare er aktive om natten. Men denne kvelden var det heller stilt i skogen. Guiden mente at det var for kalt for dyrene denne kvelden, og det kan jeg være enig i, ikke hadde jeg trodd at det gikk an å bli så kaldt i en tropisk regnskog. Det eneste dyret vi såg på den 1 ½ time lange kveldsturen var en knøttliten kameleon som hold på å fryse spent i hjel. Men vi fikk en fin tur likevel , og neste gang vi er i området blir det nok enda en tur for å jakte på dyr som er ute om natta.
Etter to netter i kulda hadde vi fått nok av regnskog og tok turen hjem til oss her i Antsirabe. På veien stoppet vi i en kameleon park for å se på noen av de mange kameleonen som finnes på Madagaskar. Av de rundt 135 artene av kameleoner som finnes i verden er over halvparten av endemiske til Madagaskar. I tillegg til kameleoner var det også en rekke andre fisler og reptiler. Absolutt verdt å få med seg for enkle nordmenn som oss.
Da vi kom opp til Antsirabe var ikke temperaturen bedre her, men det var hyggelig å kunne vise frem hjemmet vårt. Her koste vi oss med Domino som er det spillet som nordmenn spiller på Madagaskar. Sammen med et glass god konjakk kjøpt på Gardermoen og et halvt tonn med deilig norsk mat var det i grunn ingenting som stod på oss.
Vi satte ovnen på fullt og koste oss med bryllupsvideo , og flotte bilder fra bryllupet i Norge. I tillegg fikk vi vist dem Antsirabe med litt av det denne byen har å by på, vi var på et silkespinneri og så såg vi på papirproduksjon, i tillegg til at det ble god tid til å handle på det lokale markedet.
Men overgangen fra varme Norge/Sunnmøre til kalde Madagaskar ble visst litt for brå for de nygifte. Enda de fikk ettertrykkelig beskjed om ikke å sove med rumpa bar pådro de seg en letter forkjølelse begge to under oppholdet i Antsirabe, og da fant Mona ut at nå var det på tide å få gjengen ned til et varmerer klima. Nærmere bestemt Tulear by nede ved vestkysten. Først gikk turen til Fianar hvor vi hadde en overnatting, deretter gikk turen vestover mot Ihosy. Frem til nå hadde temperaturen ligget på mellom 10 og 16 grader jevnt hele tiden, men etter to timers kjøretur vest og ned i lavlandet spratt temperaturen opp til ca 25 grader, og solen beæret oss med selskap hele resten av ferien. Vi stoppet en liten tur på misjonsstasjonen i Ihosy før vi begynte på Morombe sletta som jeg har skrevet om før. Horombe er en slette med 4 mil med dårlig jordvei. Nå i tørke tiden komme man frem med vanlig bil, selv om man må kjøre forsiktig enkelte plasser for ikke å ta nedi. Av og til møter man andre biler, og veien blir delt i mange forskjellige valg. Er man heldig treffer man en vei som er noenelunde grei og kommer kan holde brukbar snittfart, men som regle går det ikke an å holde mer en 30-40 kmt over den fire mil lange sletta. Så vidt jeg husker var brukte vi litt over 1 ½ time på de fire milene. I regntiden blir veien ofte så dårlig at det ikke er mulig å komme over dersom man ikke har firehjulstrekk, men denne gangen gikk det altså greit. Etter Horombe gikk turen ned til dronning av Isalo. Fjell hotellet som jeg har snakket mye om her på siden før. Her hadde vi deilige og late dager ved basseng kanten. Vi spiste og drakk godt, og koste oss alle sammen. Vi skiftet overnatting og standard fra luksuriøse dobbel senger til afrikanske jordhytter med stå tak (Med flislagt bad og varmt /kaldt vann)
og Isalo nasjonalpark viste seg fra sin beste side med helt blå himmel og deilig temperatur. I Nasjonal parken traff vi flere turister som var på tur, en god del nederlendere faktisk som satte en livlig stemning i leiren. Det er alltid hyggelig å slå av en prat med andre som er ute å reiser for å høre hvilke erfaringer de har gjort i dette forunderlig landet.
Etter litt høyland og fjellpark var tiden inne for strandlivet og beachen nede i Ifaty. Her fikk ble vi innlosjert på et hotel som heter Lakana Veso,
hotellet ligger 5 meter fra Mosambik kanalen og har hyggelig betjenning. Det er ingen overdådig luksus, men i suiten var det god plass for de nygifte og for å snakke for meg selv synes jeg at plassen hadde både sjarm og hyggelig vertskap.
Her nede hadde vi deilige dager, med avslapping og bok lesing den første dagen. Jeg tror at selskapet var fornøyd med at temperaturen hadde steget noen hakk. De påfølgende dagene hadde vi lagt opp til en liten tur i en ”ørkenskog ” med forskjellig medisinske planter, vi var på pikniktur, der vi seilte med lokal seil båter, og hvor vi fikk servert ny fiske fisk til middag langs stranden, vi var på snorkling og såg all verdens forskjellige fisker , og ikke minst så var vi på hvalsafari.
Vi startet tidlig en morgen og reiste ut for å se om det var mulig å hilse på noen av hvalene som går nordover på denne tiden.
Det var en utrolig følelse å speide utover i kanalen for plutselig å se noen meter høye vannspruter laangt borte. Da vi nærmet oss fikk vi stifte bekjentskap med en hval familie på fire som var på tur nordover, Tre voksne og en liten hold på å boltre seg ute i kanalen, Dessverre var det ikke så enkelt å få gode bilder av leken, men minnene er i hvertfal lagret på harddisken.
Tre uker går utrolig når man har det så koselig som vi hadde det, og før vi viste ordet av det var det på tide å reise hjemover. Vi avslutte dette oppholdet med medbrakt champagne på stranden i solnedgangen og var alle enige om at det hadde vore ein fin tur
Vi snakkes ses sikkert med det første
Hilsen Hallvor
P.S Jeg har også lagt inn en ny artikkel som omhandler tørke situsajonen i sør
Hei igjen nå skal jeg endelig prøve å oppdatere hjemmesiden min igjen, det er jo over en måned siden sist jeg skrev og det er vel litt i lengste laget. Til tider har det vært texas her nede med norske turister i søkk og kav, det er jo hyggelig det altså ikke misforstå, men det blir ikke så mye tid til å oppdatere hjemmesiden min da. Etter forrige oppdatering har vi hatt tre forskjellige grupper her nede + et privat besøk. Den første gruppen som kom skulle ned til Morondava en kyst by vest for Antsirabe. Denne turen har fått navnet Villmarkstur, dette fordi det er en del overnatting i telt og besøk inne i diverse nasjonalparker. Vi fikk være med på starten av turen før vi fikk privat besøk. En av tur deltakerne har vært virkelig aktiv etter at han kom hjem, og laget en flott presentasjon av turen på sin hjemme side, derfor oppfordres alle som har inntresse av det til å gå inn på pekeren som jeg har lagt inn, eller gå til adressen
http://home.c2i.net/ithoma/vmt2003/slideshow.htm
Vi var på flyplassen og tok i mot de som kom på den første turen, og nå begynner vi å komme inn i rutinene for å hente turister. Til alt overmål kom alles bagasje frem samtidig uten en skramme, noe som ikke er en selvfølge når det lastes på fra forskjellige plasser i Norge og skal via CDG i Paris. Villmarksgjengen hadde noen fine dager her i Antsirabe før de reiste videre ned til en liten by vestover som heter Miandrivaso. Fra denne byen tok de båt nedover floden Tsiribina, med overnattinger i telt lang elvebredden. Fra kommentarene vi har fått etter at de reise hjem virker det som de har hatt en utrolig opplevelse de vel 3 ukene de var her.
Vi var med ned til Minadrivaso, så reiste vi tilbake til Tana for å ta i mot Privat besøk. Jeg har ikke hørt om så mange som har reist på bryllupsreise til Madagaskar , men
Monas søster Lena kom 5 dager etter bryllupet i Langevåg, med sin kjære Tor, og de skulle feire sine hvetebrøds dager sammen med oss her nede. Skikkelig tøft gjort, og skikkelig koselig å få besøk fra Norge!!
Da de kom var det langt varmere i Norge enn her nede (oppe i høy landet ) og for å være ærlig er det vel det nå også kan jeg tenke meg…. I natt er det meldt 4 grader som minimums temperatur, og maksimums temperatur ligger på rundt 19 grader. Men ved kysten ligger det jevnt på rundt 30 …. Så den som vil ha sommer må bare reise dit. Vi derimot reiste først inn i regnskogen. Plassen heter Vakôna og ligger cirka 4 timers kjøring øst for hovedstaden Tana. Her låg vi i to netter for å akklimatisere oss. Området her er lagt til rette for turister som er ute for å se på litt av dyrelivet som finnes. Her er det lemurer som er så tamme at de kommer ned for å spise bananer på
skuldrene dine, her er krokodiller og diverse andre spennende dyr som den virkelige sjeldne fosaen som er det største land levende rovdyret som finnes på Madagaskar. En kveld gikk vi ut i natta med guide for å se om vi kunne se nokturne dyr. I området rundt hotellet skulle det være i hvert fall 3 forskjellige
lemur arter som bare er aktive om natten. Men denne kvelden var det heller stilt i skogen. Guiden mente at det var for kalt for dyrene denne kvelden, og det kan jeg være enig i, ikke hadde jeg trodd at det gikk an å bli så kaldt i en tropisk regnskog. Det eneste dyret vi såg på den 1 ½ time lange kveldsturen var en knøttliten kameleon som hold på å fryse spent i hjel. Men vi fikk en fin tur likevel , og neste gang vi er i området blir det nok enda en tur for å jakte på dyr som er ute om natta.
Etter to netter i kulda hadde vi fått nok av regnskog og tok turen hjem til oss her i Antsirabe. På veien stoppet vi i en kameleon park for å se på noen av de mange kameleonen som finnes på Madagaskar. Av de rundt 135 artene av kameleoner som finnes i verden er over halvparten av endemiske til Madagaskar. I tillegg til kameleoner var det også en rekke andre fisler og reptiler. Absolutt verdt å få med seg for enkle nordmenn som oss.
Da vi kom opp til Antsirabe var ikke temperaturen bedre her, men det var hyggelig å kunne vise frem hjemmet vårt. Her koste vi oss med Domino som er det spillet som nordmenn spiller på Madagaskar. Sammen med et glass god konjakk kjøpt på Gardermoen og et halvt tonn med deilig norsk mat var det i grunn ingenting som stod på oss.
Vi satte ovnen på fullt og koste oss med bryllupsvideo , og flotte bilder fra bryllupet i Norge. I tillegg fikk vi vist dem Antsirabe med litt av det denne byen har å by på, vi var på et silkespinneri og så såg vi på papirproduksjon, i tillegg til at det ble god tid til å handle på det lokale markedet.
Men overgangen fra varme Norge/Sunnmøre til kalde Madagaskar ble visst litt for brå for de nygifte. Enda de fikk ettertrykkelig beskjed om ikke å sove med rumpa bar pådro de seg en letter forkjølelse begge to under oppholdet i Antsirabe, og da fant Mona ut at nå var det på tide å få gjengen ned til et varmerer klima. Nærmere bestemt Tulear by nede ved vestkysten. Først gikk turen til Fianar hvor vi hadde en overnatting, deretter gikk turen vestover mot Ihosy. Frem til nå hadde temperaturen ligget på mellom 10 og 16 grader jevnt hele tiden, men etter to timers kjøretur vest og ned i lavlandet spratt temperaturen opp til ca 25 grader, og solen beæret oss med selskap hele resten av ferien. Vi stoppet en liten tur på misjonsstasjonen i Ihosy før vi begynte på Morombe sletta som jeg har skrevet om før. Horombe er en slette med 4 mil med dårlig jordvei. Nå i tørke tiden komme man frem med vanlig bil, selv om man må kjøre forsiktig enkelte plasser for ikke å ta nedi. Av og til møter man andre biler, og veien blir delt i mange forskjellige valg. Er man heldig treffer man en vei som er noenelunde grei og kommer kan holde brukbar snittfart, men som regle går det ikke an å holde mer en 30-40 kmt over den fire mil lange sletta. Så vidt jeg husker var brukte vi litt over 1 ½ time på de fire milene. I regntiden blir veien ofte så dårlig at det ikke er mulig å komme over dersom man ikke har firehjulstrekk, men denne gangen gikk det altså greit. Etter Horombe gikk turen ned til dronning av Isalo. Fjell hotellet som jeg har snakket mye om her på siden før. Her hadde vi deilige og late dager ved basseng kanten. Vi spiste og drakk godt, og koste oss alle sammen. Vi skiftet overnatting og standard fra luksuriøse dobbel senger til afrikanske jordhytter med stå tak (Med flislagt bad og varmt /kaldt vann)
og Isalo nasjonalpark viste seg fra sin beste side med helt blå himmel og deilig temperatur. I Nasjonal parken traff vi flere turister som var på tur, en god del nederlendere faktisk som satte en livlig stemning i leiren. Det er alltid hyggelig å slå av en prat med andre som er ute å reiser for å høre hvilke erfaringer de har gjort i dette forunderlig landet.
Etter litt høyland og fjellpark var tiden inne for strandlivet og beachen nede i Ifaty. Her fikk ble vi innlosjert på et hotel som heter Lakana Veso,
hotellet ligger 5 meter fra Mosambik kanalen og har hyggelig betjenning. Det er ingen overdådig luksus, men i suiten var det god plass for de nygifte og for å snakke for meg selv synes jeg at plassen hadde både sjarm og hyggelig vertskap.
Her nede hadde vi deilige dager, med avslapping og bok lesing den første dagen. Jeg tror at selskapet var fornøyd med at temperaturen hadde steget noen hakk. De påfølgende dagene hadde vi lagt opp til en liten tur i en ”ørkenskog ” med forskjellig medisinske planter, vi var på pikniktur, der vi seilte med lokal seil båter, og hvor vi fikk servert ny fiske fisk til middag langs stranden, vi var på snorkling og såg all verdens forskjellige fisker , og ikke minst så var vi på hvalsafari.
Vi startet tidlig en morgen og reiste ut for å se om det var mulig å hilse på noen av hvalene som går nordover på denne tiden.
Det var en utrolig følelse å speide utover i kanalen for plutselig å se noen meter høye vannspruter laangt borte. Da vi nærmet oss fikk vi stifte bekjentskap med en hval familie på fire som var på tur nordover, Tre voksne og en liten hold på å boltre seg ute i kanalen, Dessverre var det ikke så enkelt å få gode bilder av leken, men minnene er i hvertfal lagret på harddisken.
Tre uker går utrolig når man har det så koselig som vi hadde det, og før vi viste ordet av det var det på tide å reise hjemover. Vi avslutte dette oppholdet med medbrakt champagne på stranden i solnedgangen og var alle enige om at det hadde vore ein fin tur
Vi snakkes ses sikkert med det første
Hilsen Hallvor
P.S Jeg har også lagt inn en ny artikkel som omhandler tørke situsajonen i sør
Abonner på:
Innlegg (Atom)