Dagbok 9/6 – 03

Hei igjen tiden flyr og vi har hatt det travelt i det siste, men det er veldig gøy. Det aller hyggeligste er vel at jeg har blitt onkel for første gang i mitt liv. Min kjære søster og hennes utvalgte Keld fikk en nydelig datter den 03/06/03 kl.10:07 . Jeg og Mona er stolte som få og gleder oss til å få se henne ”live” i Julen !!.

Her på Madagaskar er vi i full gang med å forberede neste gruppe som kommer nå den 27 juni. Etter dett kommer det gjester tett som hagl hit til Madagaskar og det er jo bestandig kjekt. Vi skal arrangere tre forskjellige turer frem til midt August, og innimellom skal vi ta i mot besøk av personlig art. Det blir en koselig vinter her på Madagaskar.

Forrige uke var vi igjen på rekognosering for å se på nye plasser vi kan ta med gjester. Først var vi oppe i en nasjonal park som heter Andrigitra. Den ligger ikke så langt unna Fianar og er støttet av WWF. Vi kjørte i over to timer de 25 kilometerne opp til en landsby hvor vi skulle ta av. Opp dit var veien så dårlig at vi ikke fant det forsvarlig å kjøre lenger med en enkel personbil. Derfor ble det bare en tur i området, men vi snakket med noen hollandske turister som hadde vært der uken før og de fortalte om storslagen natur og et utrollig dyreliv så det spørs om vi må ta oss en ny tur om ikke så alt for lenge.

Etter bom turen opp til Andrigitra gikk turten ned til kysten. Hasina måtte bestille guide til en tur som går i juli, og samtid og benyttet vi anledning til å oppdatere oss på priser og plasser ved kysten som det kan være aktuelt å bruke.

Mens Mona og Hasina reiste nord fra Tulear opp til Ifaty reiste jeg sør over til en liten øy ute i Mosambik-kanalen som heter Anakao. Turen gikk med gummi båt og 50 hesters motor i to timer sør vest for Madagaskar. Dette er vel det jeg forbinder med en klassisk Robinson Crusoe øy bortsett fra at den er bebodd. Øya er fortsatt ny som turist attraksjon , derfor er det begrenset med komfort. Det finnes et par restauranter, og 5 forskjellige plasser som har bungalow utleie. Kun to av plassene hadde innlagt vann og toalett, men dersom mani ikke er kresen har man alt man kan drømme om på en sydhavsøy. Her er milevis med rene strender, krystall klart blått vann, korall rev, fisker i alle regnbuens farger. Og ikke minst hyggelige folk som hilser på deg over alt du går. Når jeg var der ute var det vel toppen 6 andre turister. Her har du altså en hel sydhavsøy nærmest for deg selv, med alle øyas fasiliteter tilgjengelig. Her kan du dra på utflykter, se på dyrelivet, reise ut for å dykke, eller surfe litt på bølgene som ustanselig slår inn på den deilige hvite stranden.

For den som ikke vil gå i ferdig opptråkkede turist feller er dette ( enn så lenge ) noe å satse på. Jeg reiste inn fredags morgen, og reiste hjem lørdags morgen. På grunn av mange andre arbeidsoppgaver var det ikke tid til lengre stopp denne gangen, men at jeg skal tilbake igjen det er hundre prosent sikkert !

Akkurat nå er vi oppe i Antsirabe for en liten periode. Det er utrolig å se kontrastene på denne veldige øya. På lørdag var jeg i et tørt og karrig miljø, som ikke hadde sett regn på flere måneder, På tur oppover såg vi veldige branner som enkelte hadde satt fyr på for å få tilgang til nytt og næringsrikt gress til buskapen . Her oppe på høylandet er det frodig og deilig. Og folk tar det med ro, de kan høste fire ganger i året av forskjellige vekster, kontrastene er veldige og vi føler oss privilegerte som får oppleve dette mangfoldet av opplevelser. Det ble et heller kort brev i dag, jeg kommer til bake med stoff neste uke