Påsketuuur
Hei igjen det har vært en god stud siden sist jeg skrev på denne siden. Grunnen til det er at vi har hatt besøk av mer en 40 turister fra Norge. De har vært sammen med Mona og meg i 14 dager og jeg tror at det aller fleste av dem har hatt en påskeferie de sent vil glemme. De 40 personene hadde meldt seg på to turer i regi av NMS som skulle vise dem litt av arbeidet som NMS gjør her på Madagaskar. Monas gruppe reiste med henne og en reiseleder ned til Manasjary på Østkysten. Jeg og to andre reiseledere reiste ned til Baraland sørvest på Madagaskar. Her fikk vi også litt ferie på vestkysten med badning i Mosambikkanalen, men mer om dette senere. Vi starter med starten først. Før vi kommer videre må det sies at Mona hadde med det digitale kameraet til Østkysten så til denne reportasjen vil det ikke bli bilde. Jeg skal heller prøve å fortelle innlevende slik at man kan forestille seg turen.
Det starte for ca tre uker siden. Lørdag 5 april reiste det en kontingent på godt og vel 60 nordmenn fra gamle landet og ned hit til Madagaskar. 40 av dem skulle jeg og Mona ha befatning med. De kom samlet etter en dag i Paris. Flyet landet i ti tiden søndag kveld.
Da hadde allerede jeg og Mona forberedt oss så godt som mulig var på denne ildprøven av en tur med Norske turister. Alle 40 kom seg velberget frem til Madagaskar. De aller fleste av dem fikk til og med bagasjen sin trygt frem. Vi satte folkene på busser som ventet og kjørte de til hotellet i Tana. Neste morgen var det frokost på hotellet før det bar av sted opp til NMS sitt hovedkvarter på Madagaskar for litt orientering om NMS sitt arbeide .
Frem til nå var det en stor gruppe av folk som reiste sammen , men fra og med første dag i Tana ble de to gruppene separerte og skulle forholde seg til to forskjellige turprogram.
For min gruppe gikk turen sør over til Antsirabe. På veg ned til byen hadde vi piknik før vi reiste inn til Tombotsoa jordbruksskole. Skolen har en nær tilknytting til NMS og nordmenn generelt. Skolen som har blitt bygget opp og delvis drevet av NMS opp gjennom årene har i dag gassiske ledere men guider som snakker flytende norsk. Her fikk vi sett på skolens undervisnings tilbud både på tradisjonelt og moderne landbruks metoder. Dagens rektor på skolen har bodd flere år i Norge og gått blant annet på landbrukshøgskole i Norge.
Etter besøket var det greit å komme til hotellet. Standarden kan vel kalles ”litt under vestlig standard” men her på Madagaskar er det helt greit. Gruppen hadde en dag med program i Antsirabe før turen gikk videre sørover til Fianarantsoa.
I Antsirabe var vi innom og såg på hvordan man laget papir. I byen bor det en etterkommer av de som startet denne produksjonen på øya. Papiret kalles Antaimoro papir, og er skikkelig stilig å bruke f.eks til kort. Videre var det besøk på en døveskole i byen for å se og oppleve hvordan man har skole for døve på Madagaskar. På kvelden var det samling på den Norske skolen hvor vi fikk servert tradisjonell gassisk mat til begge gruppene. Stemningen var stor rundt matbordet denne kvelden og mange hadde mye å snakke om etter en hektisk dag med mye inntrykk.
Neste dag startet vi tidlig for å komme oss ned til Fianarantsoa så fort som mulig. Dette er en slitsom reise. Det er mye å se langs hele turen, men turen nedover er svingete og man blir lett bilsyk. Dette gjelder spesielt dersom man nettopp har kommet til landet og får full dose av forskjellige bakterierer som man kanskje ikke er så vant med fra et vinterlig Norge.
Vi stoppet en gang for å spise piknik på turen. De aller fleste såg ut til å klare truen meget godt. På veg ned mot Fianarantsoa kjører vi igjennom Madagaskars spisskammers. Området rett sør, og rett nord for Antsirabe er kjent for sitt fruktbare jordmonn og gode klima for jordbruk. Landskapet endrer seg fra fjellsider med grønnkledde åser til landsbyer med blomstrer rundt husene, frodige riskmarker i ulike grønnfarger, områder som er i ferd med å bli nye rismarker. Hele området syder av jordbruk og sterke farger. Veiene snor seg i landskapet og vi som turister har mer enn nok med å absorbere alle de flotte motivene som dukker opp rundt neste sving. Landskapet og turen er fullt av hendelser. Folk er ute på jordene og jobber, langs veien går det dyr og beiter, mens ungene enten skal på skole eller skal ut for å hjelpe foreldrene sine på rismarken. Noen lager seg middag langs veikanten , mens andre tar en middagslur. Og vi som hvite turister får oppmerksomhet bare vi passerer i bil.
Vi passerer broen som har blitt et landemerker etter krisen i vår. Denne broen ble sprengt av tilhengere av den gamle presidenten. Han ville isolere høylandet slik at han fikk kontroll over kysten. Denne broen er svært viktig både for forsyning av drivstoff og andre nødvendigheter fra kystbyene. Det tok 7 dager å få bygget opp en provisorisk overgang slik at trafikken kunne begynne å gå igjen. Gjenreisingen av broen ble på mange måter et bevis på at den nye presidenten var en mann som handlet raskt. Folket fikk nytt mot og kampen mot den gamle presidenten fortsatt med full tyngde.
På veg ned kjørte vi igjennom en liten by som heter Ambositra. dette er et senter for treskjærerkunst på Madagaskar. Her stoppet vi for å se på utvalget av trommer, biler , bilder o.l. som blir skåret ut sirlig og fint av forskjellige håndverkere i området. Noe av de er særdeles flott å se på, andre ting kan i hvert fall jeg klare meg fint uten.
Turen ned til Fianar tok ca 7 timer. Da brukte vi god tid, og alle dem som nylig hadde ankommet landet fikk se på det som var langs veien.
På veien ned ble vi stoppet ikke mindre enn 10 ganger av forskjellige etater ( gendarmerie, politi, militære) som skulle sjekke om papirene først og fremst på bilen var i orden. I Fianarantsoa bodde vi flott på et gjestehus og spiste nydelig mat på kvelden.
Fianar er en større by enn Antsirabe. Det er den nest største byen etter Tana og den er også et knutepunkt mellom kyst og høyland. Dette bærer byen preg av, og dersom man skulle driste seg til å sammenligne den med en norsk by må vel det nærmeste være Drammen. Som Drammen er også Fianar( antsoa) en by de aller fleste kjørere i gjennom for å komme til en annen destinasjon, men som vi alle vet bor det folk i Drammen også.... Byen har et hektisk senter for taxibrousse. Dette er hovedkommunikasjonsmiddelet som må brukes for å forflytte seg fra en plass i landet ( dersom man ikke har egen bil da ...) til en annen.
Vi besøkte forskjellige institusjoner byen. Blant annet besøkte vi en presteskole litt i utkanten av byen. I gruppen som vi reiste med hadde vi barnebarnet til grunnleggeren av denne presteskolen. Denne samme grunnleggeren var også forfatter av læreboken som elevene brukte i dag. ( barnebarnet var for øvrig en godt voksen dame som vel hadde passert de seksti )
Når man først snakker om alderssammensetning på gruppen er det vel ikke til å komme utenom at de aller fleste på gruppen min har noen år på baken. Gjennomsnitts alderen ligger vel nærmere sytti en femti ville jeg tro, men dette dere må for all del ikke trekke den konklusjonen at dette satte noen demper på verken tempo eller stemning i gruppa. Makan til utholdenhet og humør skal man lete lenge etter. Det var satt opp et aldeles heseblesende tempo med et uttall av aktiviteter for gruppen. Meningen var at det skulle være noe for en hver smak, men slett ikke at alle skulle være med på alt. Vel her var det ikke snakk om at noen sneik seg unna. Det som var satt opp av program for dagen skulle gjennomføres av samtlige selv om man når kvelden kom var så slitne at man kastet seg i seng for å være klar til neste dag. Den sprekeste av dem alle, ei koselig dame, feiret sin 78. bursdag nettopp på denne turen. Dagen ble høytidelig feiret tradisjonelt gassisk med overrekkelse av en levende høne, ris og egg som seg hør og bør. Gaven ble overrakt av den yngste i gruppen som også er i gassisk ånd. Dersom vi hadde tilberedt høna (noe som det dessverre ikke ble tid til) hadde den eldste i flokken rett på å få bakdelen (bokstavelig talt baken) av høna. Denne fettholdige og smaksrike delen av fjørkreet blir av mange holdt for å være den beste delen av hele høna. Feiringen ble satt stor pris på og alle i følget var enige om at dette hadde vært en flott markering av ei flott dame.
Neste uke kommer det mer fra turen ned til Tulear. Til så lenge får dere ha det godt alle sammen
Hallvor .
